En søndag uten tur er en dag uten mening. Særlig med det fine været vi har for tiden. Vet ikke om jeg kan skryte like mye av skiføret, for det hadde nemlig ikke skadet med en meter mere snø. Det kom i alle fall noen heftige nordnorske gloser på vei ned da det var særdeles vanskelig å holde seg på beina. Is, skare og mangel på dagslys er sjelden en god kombinasjon for en amper nordlending. Men både jeg, Lisa og Leina kom oss tilbake til bilen, noen med flere blåmerker enn andre (Lisa…).

Det begynte å bli skjømt før vi var ferdig med å spise matpakka. Men så skal det sies at i mørketida er lyset finest.