• Område: Målselv
• Høyeste punkt: 290 moh
• Vanskelighetsgrad: Lett
• Distanse: 9 km tur/retur
• Varighet: 2-3 timer

For å komme til parkeringsplass, kjører du fra Buktamoen mot Finnsnes og tar av mot Rundmo. Parkering og startsted ved veienden. Turen er godt merket og tilrettelagt med bruer og klopper. En lett, familievennlig tur med flere «kvileplasser» undervegs. Slak stigning hele veien, hvor nederste del kan by på fine terrengsykkelopplevelser for den som er interessert i slikt.

Den første av de mange kvileplassene undervegs.

Storbjelma ligger på din høyre side langs første del av turen, og snor seg som et brudeslør oppover skogen. Senere krysses elva, og stien fortsetter langs myrterreng med vakker utsikt mot Vassbruna.

Klippetiklopp.

Leina vet å slappe av når hun har muligheten. Men med så mye lemen og mus i skogen, klarer hun ikke helt å koble av og sover derfor med øynene åpne. Alltid på vakt. Bak dette vakre ytre, skjuler det seg nemlig en svært dyktig jeger. De kaller henne Leina the Ripper.

Kvileplass nummer 2. Nils fikk ansvaret for Bajas når jeg skulle være fotograf.

Storhompen med Vassbruna helt til venstre i bildet. Hundene var over gjennomsnittet gira i dag, da det i nærheten florerte med både sau og smågnagere. Leina er med sine 4 år, en tildels erfaren jeger, mens Bajas ennå ikke har tatt jegerprøven. Stillinga i dag, ble derfor 3-0 til Leina. Desverre er det slik at hundene allerede har svelget byttet sitt, før vi i det hele tatt rekker å reagere. Vi prøver i stor grad å unngå at hundene svelger lemen og mus, men stort sett så har vi ikke sjangs å stoppe dem før pelsdotten ligger godt plassert i magesekken til våre firebeinte.

Bajas ser ikke ut til å slutte å vokse, verken i høyden eller i bredden. Snart ett år gammel er han, du store min som tiden flyr!

Høsten er en av de fineste tidene på året, når lufta blir sylskarp og naturen setter de nydeligste farger på bladverk og øvrig vegetasjon. Høsten er også en liten forsmak på hva vi har i vente. De fleste kjenner vell til følelsen av å våkne opp på morgenen, og se at Kong Vinter har dekt gressplenen utfor vinduet med hvit, deilig bomull i form av snø? Jeg er snart halvveis til 50, men den intense følelsen av glede er fortsatt like sterk som da jeg var fem år gammel.

Bajas er ikke kjent for å være flink å posere, så når jeg får et blinkskudd av gutten så er det ren flaks. Dette var det beste jeg klarte å få til i dag. Han var, på lik linje med Leina, lettere distrahert av alle godsakene som skjulte seg i lyngen. Både i form av lemen og blåbær. Undertegnede foretrekker det siste alternativet.

Takk for turen!