For meg er det i utgangspunktet utelukket å ta seg til annet en fjellturer i påska, men etter en solid dose vinter under Fjällräven Polar var det helt greit å gjøre noe annet. Når værgudene vender styggsida til, og skredfaren nærmer seg toppen av skalaen var det med god samvittighet at vi satte oss i bilen og kjørte ut mot Aglapsvik i Lenvik kommune.

For to dyr som er vant til å gå foran og trekke, er det ikke like lett å gå pent i bånd. Det er heldigvis ikke meningen heller. Magnus fikk med andre ord trent armene på dagens fjæratur.

Det er med blandede følelser at jeg sier at Bajas har gått fra å være en søt, liten Siberian Husky, til å bli en real kjekkas på snart 20 kg.

Som kjent er ikke denne hunderasen veldig glad i vann. I dette tilfellet ikke mennesket heller.

Leina er inne i sin værste røyteperiode, og det kan se ut som at hun har gått ned 4 kg i pels. Likevel er det mye igjen å ta av, tro det den som kan.

«Ho mor sjøl» med sine to barn.

Prøv å motstå dette blikket mens du spiser lunsjen din!

Vi lot de rase fra seg før vi satte kursen hjemover. Leina er ofte mer i lufta, enn på bakken. For Bajas finnes det ennå ikke håp, han legger seg på rygg med én gang Leina får en raptus.