Livet på Engseth: DEL 2

Som ofte kjent, så starter det hele med én hund. Så to. Så tre. Tallet tre er i mitt hode ugunstig, så da måtte det bli fire. Fire er likevel litt for få til å kjøre spann, men litt for mange til å bare gå på tur med.  Fire ble derfor til seks denne helga. Våre to nyeste tilskudd, kommer fra Vesterelva & Viddas Husky i Varangerbotn. Vi har de foreløpig på prøve til vi har bestemt oss, men jeg har allerede en god følelse. Gå til Facebooksiden deres ved å klikke på knappen under.

IMG_0202

Dette er Panda. Denne uslipte diamanten skal etter planen gå i led sammen med den andre uslipte diamanten vår (og mor sin store kosegutt), Bajas. Jeg tror det blir en superkombinasjon. Vi er veldig spente, og gleder oss veldig til fortsettelsen.

IMG_0215

Hils på Pilt, broren til Pompel (surprise..). Akkurat slik som Panda, er dette en myk og rolig hund som gjør lite utav seg. Jobber godt i spannet gjør han også. Det synes i alle fall vi. Nå skal det sies at vi er rimelig ferske i dette gamet, så det meste vi gjør er prøving og feiling. Learning by doing. Vi har ingen store ambisjoner, så vi prioriterer turkjøring i første omgang. Viser det seg at det blir et godt spann av dette, så får vi se hvor vi ender opp.

IMG_0223

Pilt og Panda aner at noe er i ferd med å skje. På Villa Engseth går sjelden en søndag forbi uten at vi er på tur.

IMG_0233

Flott utsikt, allerede på Engemyra rett bak huset vårt. Finere bakgård skal du lete lenge etter. Mårfjell kan skimtes til venstre i bildet.

IMG_0242

Dette var den første sledeturen med alle hundene våre, utenom Casper som var på besøk hos en lekekamerat. Det gikk over all forventning. Per dags dato, har vi ingen rutinerte spann-eller lederhunder. Med andre ord, så fikk handleren kjørt seg i den dype snøen. Det er ikke bare bare å kjøre usporet med to hunder i front som har mest lyst å gå bak og hilse på nykomlingene. (Jeg vurderer fortsatt å virkeliggjøre ideen om ei evig lang fiskestang med et ekorn på kroken.)

IMG_0247

De to lærlingene, Bajas og Leina. Det er fortsatt mye som skal læres, mine to strutser! Ingen tvil om at disse såkalte «lederhundene» er over gjennomsnittet glad i snø. I midten skimtes Loki. Finnmarkingene har funnet seg til rette bakerst. Magnus er sjåffis / musher.

IMG_0262

Jeg er fortsatt ikke i tvil, livet er best bak hunderumper. Ingenting i hele verden slår den følelsen av å stå bak på sleden, med en liten skokk hunder som jobber rævva av seg gjennom snø, skog og fjell.

IMG_0278

Fem hunder er langt ifra nok til å trekke en 20 kilos treslede og to personer på henholdsvis 60 og 72 kg. Og da kommer klær i tillegg. Magnus tapte denne gangen, og måtte gå til fots opp. Neste bakke var min. Det positive er at vi får en gratis treningsøkt.

IMG_0285

Dagens ristebilde går til ingen ringere enn Leina! Det ble mange bilder i denne sjangeren, men dette var det beste. Fasinerende hvordan øynene ruller som klinkekuler rundt i hodene på dem når skallen roterer. Note to self: filme dette i slow motion.

IMG_0286

Pilt!

IMG_0289

Panda!

IMG_0301

Panda og Pilt!

IMG_0303

Loki – Villa Engseths store bråkmaker, karaokesanger og urokråke. Men så hender det seg jo at han skrur på sjarmen, slik som på dette bildet.

IMG_0310

Med håndbrekket på, kan jeg fint bevege meg framover uten at hundene drar noen plasser. Men! Man skal aldri stole på et snøanker.

IMG_0315

Er det en muldvarp? En mus? Jordrotte? Neida, det er bare Bajas fra Kennel Snykovet. En av de viktigste kvalitetene til en lederhund, er å holde midtlina stram, da særlig når man stanser. Og gjerne la være å lage floker og surr. Her har vi fortsatt mer å lære, eller hva Bajas? Leina er ikke noe bedre, skal sies. Vi er tålmodige, og tar én ting om gangen.

IMG_0316

Snykovets Bajas har ikke fått navnet sitt helt uten grunn…

IMG_0322 IMG_0331

Kan ikke tenke meg at det finnes noen bedre plass å bo for slike friluftsinteresserte hundemennesker som oss. Sentralt, men likevel med fantastiske turmuligheter rett fra stuedøra. Like bak huset vårt, har vi et lite nettverk av treningsløyper, perfekt for hundespann. Man kan velge om man vil holde seg i skogen, eller om man vil kjøre opp på fjellet. I utgangspunktet er jeg ikke fan av scooterkjøring, men skal ærlig innrømme at jeg er svært takknemlig for at de etterlater seg spor som vi kan kjøre i. Turene hadde vært betraktelig tyngre om vi skulle brøyta løpya selv. Men glem ikke #stillenatur…

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *