• Område: Senja
• Høyeste punkt: 473 moh
• Vanskelighetsgrad: Moderat
• Distanse: 6 km tur/retur
• Varighet: 3-4 timer

En relativt lettgått tur som egner seg for de fleste. Parkering skjer i Bøvær, da veien i Knarrvika er for smal, svingete og uoversiktlig til at man kan parkere på veiskulderen. Turen er godt merket opp til Strandbyskaret (se egen beskrivelse under), hvor det også er plassert en trimkasse. Siste biten opp til Steinsethøgda er ikke merket, men er fullstendig selvforklarende. For den som har høydeskrekken under kontroll, er det også mulig å ta turen videre til Husfjellet som vanligvis nås fra Skaland i sørøst.

STRANDBYSKARET

• Område: Senja
• Høyeste punkt:  280 moh
• Vanskelighetsgrad: Lett
• Distanse: 4 km tur/retur
• Varighet:  1-2 timer

sommarn e’ kje lang
men han e jo brei
når han kjæm her oppi nord
med måseskrik og med midnattsol
over både fjell og fjord

Ved ankomst Strandbyskaret var vi ikke så rent lite overrasket over utsikten, tross havtåke og beskjedne 280 meter over havet. Denne turen er i mine øyne undervurdert. Hit klarer nesten alle å gå. Både små og store føtter. Selv om det er tåkelagt til langt nede i fjærsteinan, så kan historien være en helt annen når du kommer deg gjennom skogen. Man angrer jo aldri på en tur uansett, gjør man vel?

Behind the scenes. Slik er det altså å være på tur med undertegnede. Det gis hyppige instruksjoner om marsjfart, retning og posering underveis. Fotografering er en hobby som lar seg svært godt kombinere med friluftsliv. Og når og både jeg og min bedre halvdel har med hvert vårt kamera, så er vi lite egnet selskap til den som er kamerasky.

Knotingen med kamerastativ og selvutløser resulterte i dette. Her er samtlige turmedlemmer representert. Fra venstre: meg, Magnus, Maylinn (med Bono the dog), Kristin og Vegard.

me brøytestikke og telehiv
sei både høgt og klart:
motorsykla e som brennevin
det e best at det bart

Fra det forrige bildet tok det ca ett helt minutt før alt var forandret til et tåkeinferno, og sikten ble tilsvarende ingenting. Sjarmen med Senja! Det blir aldri kjedelig.

vintern han e hard og nådelaus
men vi tar det som det kommer 
med polvotta og polvara
til sommern e det sommer 

Utsikten på vei opp mot Steinsethøgda. Tåka siver inn over Strandbyskaret, mens Husfjellet hever seg i bakgrunnen.

det kunne nok vært bedre
men det e sagt som det e sant
sydentura e som neggelsprett
det gjør ondt når det blir varnt

Liten mann i stor natur! Det er umulig å ikke la seg imponere. Av mannen Magnus 🙂

her oppe jobbe sola turnus
ho går fire måna på og åtte av
og om han strømmen han e gådd
så har vi ved og primus
vi fær ikkje te nå himmel
vi fær ut på hav

Hvordan kan man ikke bli sjarmert av dette?!

om live e et støvelhav
så får du navigere
vi søv når vi e skoilta av
og i døden tar vi ferie

Nå var det slik at været denne dagen var av det ymse slaget. Tåke på den ene fjelltoppen, klarvær på den andre. Regn på den ene sida av fjorden, sol i andre enden. Akkurat idet vi traff toppen av Steinsethøgda, begynte tordenskrallene å dundre lengre inn på landet, og en vegg av svarte tunge skyer kom rullende mot oss i god fart. De med langt hår var kjappe med å hive sekken på ryggen, og starte småtrippinga nedover mot skogen. Toppen av et snaut fjell ytterst på Senja er vell sjelden noen god plass å være i tordenvær. Det sies dessuten at det er større sannsynlighet for å bli truffet av lynet, enn å vinne i Lotto. Og siden ingen av oss tipper Lotto, var det kanskje lurest å returnere til lavlandet.

Vi fikk arrangert et hoppebilde før vi løp ned fra knausen. Kristin og Vegard er gode eksemplarer. Vi rakk akkurat å bli våte helt inn til trusa før vi var fremme ved bilen, og alle var skjønt enige om at det hadde vært en fin tur! Så takk for den!

og om det gikk til helvette
så blei vi ikkje frelst
etterlivet e som trommesett
det kan være ka som helst