Drømmepåske

Skjermbilde 2016-03-31 kl. 22.49.02

Påskelabyrinten vår! Klikk på bildet for større versjon.

Som nordmenn flest ble påska, tradisjonen tro, tilbragt til fjells. Med en matrasjon tilsvarende 3 uker (minst) fordelt 50/50 «ordentlig mat» / påskegodis av beste sort, gikk sakteruta på kryss og tvers i hjertet av Indre Troms. Med særdeles lite erfaring når det kommer til langtur av denne sorten, ble hele seansen en læreprosess for både folk og hunder. Jeg har vært på én overnattingstur på vinteren med hundespann, og det var med Fjällräven Polar i 2014. Derfor kan jeg med trygghet kalle meg for både amatør og nybegynner. Heldigvis er vi ganske gode (kanskje til og med viderekomne?) på dagsturer.

IMG_3515

Ord blir overflødige, men la meg bare skyte inn at det var ikke mangel på sikt denne flotte mars-dagen. Om du har synet på plass, kan du se løypa slynge seg gjennom landskapet mot venstre hjørne av bildet.

Vi starta fra parkeringa i Dividalen i god stil. Et lite stykke oppi lia, ble jeg brått oppmerksom på at kartmappa etter all sannsynlighet var lagt igjen i bilen siden den ikke befant seg på toppen av sleden. Etter å ha sjekket med min bedre halvdel, fikk jeg bekreftet at både kart og kompass var fullstendig fraværende. Resultatet ble at undertegnede måtte ta en 180 graders sving midt i løypa, returnere til bilen, hente kartmappa og fortsette turen som om ingenting hadde skjedd. Jeg har et passende ord til denne situasjonen. Det ordet er typisk. Heldigvis oppdaga vi det helt i starten, og ikke 5 mil innover snaufjellet. Det ville vært enda mer typisk!

IMG_3521

Det var reinsdyr på alle kanter langs løypa. I bakgrunnen skimtes Likkafjellet med sin hvite vegg av snø.

IMG_3526

Lyden av stillhet er så fullkommen. Helt til Bajas (bakerst til høyre) blir utålmodig og skrur på alarmen.

IMG_3535

Man slipper å navigere så fryktelig mye på motorveier som dette. Lettvint! Merkelig nok var det ingen trafikk, og vi hadde hele løypa for oss selv hele veien til Moskán og videre ned mot Rostahytta. Hvor ble påsketuristene av?

Med oss i sleden hadde vi klær og mat for 5 dager på tur. Mesteparten av vekta var hundemat. 13 hunder er mer enn 2, og når hver enkelt hund spiser rundt 1kg mat om dagen blir regnestykket som følger: 80kg hundemat fordelt på to sleder + menneskemat, klær, rødsprit og annet nødvendig utstyr = sykt tung slede. Det høres kanskje ikke mye ut, men det var nok til at de tobeinte også fikk kjørt seg i motbakkene. Sporene var tidvis ganske myke, og været ganske varmt. Ikke akkurat optimale forhold for en tjukkpelset Siberian Husky. Det var mange lange tunger, og mye snøbading i pausene. Tips til fôring av hundespann på langtur mottas med takk. Frysetørket vom er absolutt en mulighet med tanke på vekt, men det er likevel så kostbart at det er helt fullstendig utelukket.

IMG_3545

Gjengen tar en pust i bakken før løypa kurvet seg rundt mot Áslat. Panda og Luna i led. Magnus graver i smågodtposen. God stemning!

IMG_3549

Det er få hunder som har like stort glis som Ragnar. Han smiler virkelig fra øre til øre. Smågodtposen på sleden er et resultat av Magnus på handletur under særdeles gunstige (eller ugunstige?!) prisforhold. Det ble nok litt mer enn hva vi ellers ville kjøpt. Heldigvis eller desverre, jeg er ikke helt sikker på hva jeg skal mene.

IMG_3567

Hva er bedre enn én hund? Hund i flertall = hunder. Gjerne et helt hundespann. Ubegrenset tilgang på kjærleik, og en skapning som alltid er glad for å se trynet ditt på morran. Eller når du kommer sliten hjem fra jobb. Hunden(e) er glad for å se deg, uansett, og jeg er alltid glad for å se dem!

IMG_3592

Nå begynner de krøllene å bli så lange at de vokser ut av lua.

IMG_3555

Arbeidsjernet Ragnar tar et dypdykk i snøen.

IMG_3640

Sjarmøretappen ned mot Rostahytta var av den legendariske sorten. Det gikk riktignok ikke særlig fort, da det var noe trått føre. Selv i nedoverbakkene synes jeg det gikk langsomt. Sånn er det når man ellers er vant til å kjøre med tom slede.

IMG_3625

Hundene fikk trent på å gå usporet på turen. Noen takler det bedre enn andre, og denne gangen var det Bajas som tok ansvar. Han tar kommandoer som bare det, men han tar seg også noen friheter. Som å stoppe og stappe hodet under snøen når det passer han. «Han e flink, men han e no seg sjøl», som vi bruker og si.

IMG_3678

Vel fremme ved Rostahytta, var hundene kjappe med å legge seg i smultring. Panda viser hvordan det gjøres.

IMG_3772

Dag 2: On the road again.

Vi var litt usikre på været før vi starta ferden mot Dærta på dag 2 av vår Påskelabyrint. Vind og tendenser til whiteout i områder som disse, kan være utfordrende nok i massevis for sånne som oss uten altfor mye erfaring. Men det viste seg å bli problemfritt. Vi valgte jo selvfølgelig ikke minste motstands vei da vi valgte å legge ruta over fjellet Buossir, og ikke rundt via Stor-Rosta som er mye mer hundespannvennlig.

IMG_3723

Dette er Bajas. Han har akkurat presis sånn personlighet som dette bildet utstråler. Han kan være en surrekopp uten like, men han henter det inn igjen på sjarmen. Dette er en hund jeg aldri klarer å bli sint på. Hvem klarer vell å ta bunntenning på et fjes som dette?!

IMG_3752

Luna (til venstre) sørger for god fart i led, mens Bajas (til høyre) velger ruta med sine høyre / venstre kunnskaper. Her på bildet gjør han også det han kan best, sjarmere.

IMG_3791

Rimelig hvitt, men konturene er ikke helt borte. Da kan du heller ikke kalle det for dårlig vær! Vi kosa oss, og nøyt hver centimeter av turen mot Dærta. Jeg synes det er spennende å utforske områder som dette. Det er her vi kaller «like utfor husdøra», men likevel ikke. Det er maaaange plasser bare i Troms, som jeg ennå ikke har vært. Takk og pris for det, for at vi har et så variert og flott land. Her kan vi velge fra øverste hylle hver dag!

IMG_3743

Skulle ta en såkalt selfie, da jeg oppdaget på displayet i ettertid at Magnus snoker i smågodtposen. Igjen. Tatt på fersken, krølle! Med hånda i kakeboksen. Og til og med bildebevis. Denne klarer du neppe å sno deg unna.

IMG_3799

Sjarmøretappe mot Dærta. Vi forsøkte å kjøre sommerløypa ned, men fant ut at vi ville leve litt lengre enn til påska 2016. Bratt terreng med steiner som stikker opp overalt, er vell alt annet enn en drømmesituasjon for et hundespann. Hundene ville nok taklet det helt fint, men det er værre med sjåføren på sleden som faktisk må klare å kontrollere farkosten.

IMG_3824

Morgenstemning på Dærta! Dette er dag 3. Til alle hundekjøreres store glede, har de satt opp stolper til oppstalling av spann ved mange av turisthyttene. Slikt setter man stor pris på! Mye enklere enn å grave ned snøanker. Og kaloribesparende, ikke minst. Nå skal det sies at vi hadde med nok kalorier på denne turen, men sånn ellers. PS! Ikke alle hundene på bildet er våre.

IMG_3835

Uten mat og drikke. Her er det Magnus som har fått jobben og mate hundene frokost, mens undertegnede dokumenterer etter beste evne. Hva mer enn en slik praktfull morgen kan man ønske seg? Dørstokkmila eksisterer ikke under slike forhold. Den blir vell mer eller mindre snudd motsatt vei. Spesielt når hytta er fyllt til randen av Tsjekkiske skiturister som fiser, raper og tømmer nesa seg mens de lager mat. Sjarmen ved DNT-hytter!

Man får slik merkelig døgnrytme på slike turer. I alle fall jeg. Når man har dager på tur uten mobiltelefon, tv og annen nymotens søvnforstyrrende duppedingser, så kommer John Blund og tar deg allerede før det er blitt mørkt. Selv armbåndsuret hadde vi lagt igjen hjemme. Det er så ubeskrivelig behagelig å legge seg når mørket faller på, og stå opp med sola. Dette resulterte i maksimalt antall timer søvn pr natt, god restitusjon og maksimal lading av batterier. Denne dagen var vi av gårde på tur grytidlig, før fuglene rakk å kvitre. De andre hyttegjestene var rystet over at vi var så «tidlig påan».

IMG_3839

Morgenstemning. Noen av hundene er oppreist, men har ikke orket å åpne øynene helt ennå. Ragnar står først i matkøa, og er klar for å fylle på med drivstoff før dagens kjøretur.

IMG_3851

Malin av Viddashusky (søster til Panda) nyter morgensola.

IMG_3859

Taipa bestemte seg for å fornye pelsen rett før vi starta turen. Dermed røyk tittelen «Påskelabyrintens mest fotogene» med sitt lørvete uttrykk. Men hun er fortsatt den kuleste tispa i flokken, det er alle skjønt enige om. Flokkens store sangfugl, spiloppmaker og sprettball. Hun er en av de som alltid har energi til overs etter en lang tur.

IMG_3867

Flott start på en ny dag!

IMG_3873

Og så var vi i gang igjen! Dag 3 ble en dagstur fra Dærta til Moska via Stor-Rosta. Magnus tar morrakaffen på sleden.

IMG_3877

Selv synes jeg det ble for slitsomt å stå, så jeg satte meg heller oppi sleden.

IMG_3914

Bajas og Luna gjør jobben i front.

IMG_3934

Under lunsjen ved Moska, måtte de firebeinte se på maten fra sidelinja. Fra venstre: Panda, Luna og Bajas.

IMG_3961

Helt til Luna fant ut at hun hadde lyst på kos, og inviterte seg selv opp i fanget mitt. Det synes jeg var helt greit!

IMG_3952

Lunch with a view! Noen bedre? Nei? Tenkte meg det.

IMG_3948

Luna ønsker seg solbriller.

IMG_3940

Så var det slik at vi hadde 3-årsdag, men jeg skal spare dere for klissklass så det får holde med dette bildet av duoen. Skål!

IMG_3923

Bajas ville også være med på festen.

IMG_3954

Selvutløser! Vi har spade, termos og mat. Og hverandre. Neida! Joda.

IMG_3979

Malin og Ariel var Magnus’s lederhunder denne dagen.

IMG_3995

En svett bukett med Siberians, og en ikke fullt så svett hundekjører.

IMG_4007

Hils på «frontankerPanda». Den eneste hunden vi har på kennelen som du kan sette i led, og som ALDRI beveger seg ut av posisjon. Den eneste hunden som ikke trenger frontanker, men som er et frontanker i seg selv. En hund du kan stole på 100% og vell så det.

Så var dag 4 kommet, og kompasset pekte i retning hjemover. Det var tidenes korteste påskeferie føltes det ut som. Ikke mer enn en langhelg. JA til lengre påskeferie. Heller påskeferie, enn sommerferie for min del. I sommerferien kan man ikke kjøre slede, for da er det plussgrader, grønt gress og altfor varmt. Den fineste tida på året, er NÅ. Når vinteren fortsatt er tilstede, og når sola skinner på himmelen etter to lange måneder med mørketid. Synd at det går så fort fra disse forholdene, til det bli vår med gjørmete veier og skitne snøskavler. Likevel er jeg veldig takknemlig for at vi har årstider, som gjør tilværelsen variert.

IMG_4010

Bajas venter på klarsignal.

IMG_4023

Ulykkesfuglen Koko brakk en klo nest siste dagen på fjellet, og måtte ta til takke med å sitte i sleden hele veien fra Dærta og ned til parkeringa i Dividalen. Det var ikke spesielt populært. Hun sang trasige klagesanger i to-tre timer i strekk, nesten uten pause. Hjerteskjærende, men akk så komisk!

Takk for turen!

2 thoughts on “Drømmepåske

  1. Vilde says:

    Høres ut som en herlig påskeferie – slik den skal tilbringes 😉 Veldig flotte bilder av fantastiske hunder og fint skrevet!

  2. Perle says:

    Utrolig 🙂 blir mektig imponert!

Leave a Reply to Vilde Cancel Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *