Da det lokale reisebyrået ikke forstod et ord engelsk og vi ikke kan det spor portugisisk, ble det til at vi arrangerte vår egen lille utflukt i dag. Noen ganger kan det lønne seg å improvisere turene på egen hånd, og i dag var en sånn dag. Vi trappet opp på busstasjonen i Rio halvannen time før avgang, og hoppa på en tre timers busstur til Búzios. Vi hadde hørt mye positivt om Búzios på forhånd, og ble ikke akkurat skuffet da vi kom fram. Det eneste som var dumt, var at vi kun var her én dag. Kunne lett ha vært her lengre. Rio de Janeiro blir litt masete i lengden, og da var det godt å kunne trekke seg tilbake til en plass som denne. Her kom feriefølelsen med én gang!

Bleike (og ikke like solbrente) turister på vei fra stranda til restaurant.

Man har ikke mer moro enn man lager sjæl.

Da Rio etter hvert ble noe folksomt for oss, satte vi oss på en buss for å komme oss litt bort fra storbyens yrende liv og leven. Etter tre timer gikk vi ut av bussen og hoppa vi ombord i ei jolle som skulle ta oss med til Angra dos Reis, en øygruppe sørvest for Rio.

Båten var innom tre forskjellige strender. Dette var den første, hvor jeg også fikk noen nye bekjentskaper. Denne gangen i form av hund.

Misunner de som har hus på disse øyene.

En turist med hatt, og en uten.

Ny venn 1 og 2.

Ingen kommentarer på brun(hvit….) fargen takk.

Det var også kurant å snorkle fra båten. Fiskebonanza!

Flyvefisk? Kunne sett sånn ut i alle fall.

Avslapping på båten, helt til de begynte å spille sambamusikk for fulle mugger og folk danset så båten vugget. God stemning ble det, det skal være sikkert og visst. Folk her er ikke redd for å riste litt på rumpa om man kan si det sånn.

Den siste stranda vi var innom var nok den fineste. Og nesten ingen folk. Det kan man like!

Små barn, store gleder 🙂

Dag 2 i Brasil hadde vi allerede rukket å bli så solbrente at vi måtte ta en slags form for pause fra solings. Å ligge horisontalt på ei strand blir uansett kjedelig i lengden. Derfor ble det sightseeing på skikkelig turistvis med busstur og kamera rundt halsen.

Helt ok utsikt over Rio de Janeiro fra Kristus-statuen.

Happy sunburned tourists!

Det var over 40 grader i skyggen denne dagen. Varmt nok i massevis!

Sukkertoppen i midten av bildet.

Look alike.

Her har vi plutselig forflyttet oss til Sukkertoppen. Du kan se Kristus-statuen som en prikk i det fjerne til høyre i bildet.

Turist med hatt.

Kristin, Kristus og meg.

Kristin og Sukkertoppen.

Utsikt over Copacabana beach.

Rio er en veldig fin by (sett fra oven vell og merke).

Ble overrasket av en veps. Bzzz.

Etter to døgn med reising, en natt i sakkosekk på Schipol og alt for mange timer på fly kom vi oss omsider fram til Rio de Janeiro. For en vinterglad nordlending var det mildt sagt et sjokk å komme ut av flyet og bli møtt av 37 grader og klam luft. Takk og pris for aircondition.

Dagen etter ankomst var det rett ut for å utforske byen og nærområdet (rettere sagt strendene hvor det var mulighet for avkjøling i havet). Tror det tok cirka to-tre timer før vi ble skikkelig solbrente, enda vi brukte faktor 50. Sjokkopplevelse for en skrott som har vært i vinterdvale og mørketid i flere måneder. Note to self: smøre seg hver time og ligge i skyggen og ikke midt i sola de første dagene. Stakkars hud.

Strendene bar ikke overraskende preg av stringbefengte brasilianske damer og sambamusikk på alle kanter.

For to rastløse rumper tok det ikke lang tid før vi kravla opp fra stranda og satte og i skyggen for å helle nedpå en kokosnøtt. Det smakte helt fantastisk hvis noen lurte.

Brasilianere kan det å bygge sandslott.

Og sand… rumper?

Grab and go.

Etter å ha tråla nedover hele Copacabana, kom vi til Ipanema som visstnok er verdens mest sexy strand. Jeg så det mer som verdens mest overbefolkede! Plutselig er jeg veldig takknemlig for å bo i lille Målselv med iskalde Moenstranda.

Om ikke strendene var de mest eksotiske, var i alle fall naturen i bakgrunnen slående vakker. For noen fjell!

To meget solbrente, men godt fornøyde tryner etter første dag på vår 5 ukers lange reise.