Målselv

Ski(t)tur i Myrefjellet

Når man drar på impulstur, er det ofte med ymse utfall. Dagen i dag ble snudd til en positiv opplevelse, til tross for særdeles skiftende (og tidvis grisete) vær. Vi starta i sol, før det gikk over til hagl og snøvær med whiteout og dårlig sikt. Det er intet nytt at når været endrer seg på fjellet, så skjer det i løpet av sekunder.

MYREFJELLET

Klikk på bildet for større versjon. Vi tok øverste heisen opp i Målselv Fjellandsby og gikk derifra. Lettvint måte å komme seg kjapt opp i høyden uten å  måtte jobbe seg tom for krefter gjennom skog og kratt.

IMG_2857

Det er ørlite grann stigning i starten før man kommer opp på selve platået. Deretter er det bare å velge den ruta som ser greiest ut, terrenget er slakt og fint hele veien.

IMG_2864

Turfølget i dag bestod av samtlige medlemmer av Davidsen-klanen fra Takelvlia.

IMG_2877 IMG_2888

Mens sola skinner på turgåerne, dominerer snøvær i  bakgrunnen.

IMG_2895

Området rundt Myrefjellet har en formidabel utsikt som man slipper å jobbe så hardt for, siden man kan ta heisen nesten helt opp. Fint når man lider av tidsklemma, eller bare rett og slett ikke føler for å krige med krattskogen halve dagen.

IMG_2903

Obligatorisk gruppebilde. Undertegnede er fotograf.

IMG_2911 IMG_2915

Så i lende! Jeg trakker løpe, folket følger på som perler på en snor.

IMG_2922

Asbjørn med Mauken i bakgrunnen.

IMG_2927

Tante Bjørg i farta.

IMG_2936IMG_2938

En enkel måte å holde kursen på, er å sikte seg inn på Mauken. Om været og sikten tillater det selvfølgelig.

IMG_2942

Bedre turkompiser enn dette skal du lete lenge etter.

IMG_2956 IMG_2963

Leina er så kjapp at hun var ute av bildet før jeg rakk å trykke på utløseren.

IMG_2972

Whiteout på tur tilbake til bilen; tre skiløpere henger i løse lufta.

IMG_2978 IMG_2982

Tross for sjitvær, var vi alle enige om at det hadde vært en fin tur.

Livet på Engseth

Det er fryktelig deilig noen ganger, og slippe å sette seg inn i bilen for å dra ut en tur. I dag tok jeg på skiene utfor husdøra, og labbet oppover mot Møllerhaugen med mine to ulver som selskap. Litt uten mål, litt uten mening. Det blir aldri kjedelig når man er på tur med Leina og Bajas. Under kan du se hvorfor.

IMG_2788

Bajas viser Leina nyinnlærte karatetriks.

IMG_2789

Leina er lite imponert, og lurer på om han ikke har noe bedre å komme med.

IMG_2790

Karatetriksene feiler, og Bajas får kjenne på tanngarden til Leina!

IMG_2791

Helt forsvarsløs er han ikke. Når karatetriks ikke funker, går Bajas løs med både nebb og klør.

IMG_2794

Ta den, Leina. Touché.

Møllerhaugen – Andsfjellet

  • Område: Målselv
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Distanse: 17 km
  • Varighet: 5 timer

MØLLERHAUGEN

Startsted og parkering for denne turen, er Møllerhaugen. Ruta går innom Vakkerhumpen, før den svinger av mot sørøst i retning Krokbekktjønna. Vanligvis legger vi turen innom Krokbekktjønna, men denne gangen bomma vi litt og la kursen lengre opp mot Andsfjellet (som vist på kartet). Dette er ingen godt merket rute, så turen blir til mens du går. Terrenget er heldigvis slik at du ikke går deg bort, du kommer til sivilisasjon uansett hvilken retning du går i.

Så var det duket for den årlige skituren mellom Fagerlidalen og Møllerhaugen. Denne gangen med en ny vri, nemlig i motsatt retning av hva vi pleier å gå. I tillegg til meg og Kristin som faste turdeltakere, hadde også herr og fru Davidsen tatt til vett og blitt med ut på en forfriskende lørdagstur i Norges vakreste kommune, Målselv. Med sola i horisonten, blå Swix (takk for lånet, Asbjørn) og et aldeles trivelig turfølge, kunne ikke dette bli noe annet enn bra.

IMG_2412

Leina var som vanlig storfornøyd med å få trekke pulk. På hardt føre gikk det som en lek.

IMG_2423

Kristin og Bajas øver på innkalling. Jeg skal for øvrig foreslå til løypevaktmestre om at de bruker kvister og ikke knallrøde veistikker med refleks som merking. Jeg får slike bilveiassosiasjoner, noe som blir litt feil når man rømmer til fjells for å slippe unna nettopp det.

IMG_2400

Jeg hadde mine tvil om at denne tassen kom til å klare turen uten å måtte bli bært eller transportert i pulk. Til alles store overraskelse fullførte han turen med glans, og vi var alle sammen fulle av imponasje. Aller helst ville han gå i bredd med Leina, helt foran. Ikke var han utslitt når vi kom hjem heller, han hadde masse energi til overs som han brukte til å tygge på ørene til «storesøster» når hun skulle prøve å få seg litt hvile. Aldri fred å få!

IMG_2428

Makan til turglede! Asbjørn og Kristin jubler med Vassbruna i bakgrunnen.

IMG_2441

Fine Kresta!

IMG_2451

Tradisjonen tro, så greide vi å rote oss bort i år også. Akkurat slik som i fjor, og året før der. Vi er aldri helt på villspor, men det er et visst område i løypa hvor all navigasjonsevne og retningssans forsvinner på magisk vis. Jeg synes ikke det gjorde noe at ruta ble noe annerledes, det er jo turen i seg selv som teller. Dessuten var veien vi gikk denne gangen, enda bedre enn den vi gikk i fjor.

IMG_2404

Når jeg er i tvil om hvor jeg skal gå, hender det at jeg lar Leina lede vei. Vi har før vært ute en vinternatt i uvær og gått oss bort, men Leina har alltid funnet tilbake til sivilisasjonen.

IMG_2466

Under lunsjpausen var det rene påskestemninga. Sol og vindstille. Så stille at man kunne høre Leina tigge….

IMG_2470

Vi hadde sol fra vi starta å gå, til vi var ferdig med turen. Her ligger Hjerttind og venter på å bli besteget. En dag.

IMG_2475

Fra Blåbærhaugen gikk det straka vegen nedover til vi ble henta ved Rakettveien. Både to-og firebeinte var enige om at det hadde vært en fin tur. Så takk for den!

Et hundeliv

Nå som jeg har «mammapermisjon», har jeg plenty med tid til å gjøre akkurat hva jeg vil. Siden Bajas er såpass ung, blir det derfor en del korte, men fine skiturer i nærområdet. Vi har tidenes skiterreng rett bak huset, som jeg har tenkt å nytte meg masse av framover. Veldig kjekt å slippe å sette seg i bilen for å dra på tur.

IMG_2298

Leina og jeg gikk på ski fra huset vårt på Engseth og opp på Andsfjellet for et par dager siden, mens Bajas var hjemme hos «pappa». Kaldt, men veldig, veldig fint. Gjennomsnittstemperaturen har ligget på -25 grader de siste ukene.

IMG_2300 Landskapet åpna seg fint og flott idét man kom over skoggrensa. Når minstemann blir litt større, skal han også få være med på tur over Andsfjellet og videre til Fagerlidalen. IMG_2302

Jeg trengte ikke akkurat å tvinge denne karen til å ligge i pulken. Han hadde tatt seg godt til rette før jeg i det hele tatt hadde fått kobla til Leinamaskinen i front. Vet ikke om jeg skal ta det som et bra, eller dårlig tegn? Jeg har jo betalt for en trekkhund..

IMG_2305

Leina sjekker at Bajas har festa sikkerhetsbeltet.

IMG_2308

Sykt gira gjeng. Ut på tur, aldri sur!! Trenger ikke barn jeg, når jeg har disse to.

IMG_2314

Hvem kan motstå dette blikket?! De gangene han hoppet ut av pulken, ville han helst løpe fritt, eller bli bært.

IMG_2320

Leina med Bajas i pulken ute på Engemyra.

IMG_2334

Og så selvsagt en selfie, så dette ikke blir en hundeblogg.

IMG_2344

Gullet mitt!

IMG_2366

Bajas utforsker bakgården. Store, mektige Mårfjell ruver i bakgrunnen.

IMG_2391IMG_2394

Come on, kethup!!

Krokbekktjønna

Man trenger ikke å gå lange veien fra stuedøra for å entre stillheten og roen som naturen i Målselv har å tilby. Denna gangen starta vi fra, ja nettopp, stuedøra hjemme i Fagerlidal 55 en fredagskveld. Vi stappa pulken til Leina full av god mat, masse klær og kamerautstyr og sala opp med pinneski, hodelykt og feller. Turen gikk i mørket og vi måtte trakke løypene selv og finne fram til hytta uten noen som helst form for hjelpemidler annet enn en halvgod husk og en magefølelse som fortalte meg hvor jeg skulle gå. Det funka tydeligvis greit da jeg traff rett på hytta på første forsøk. Nå skal det sies at området er det jeg har ferdest mest i i løpet av min karriere som turboms.

IMG_4766

Det lønner seg å være på godfot med sjefen på jobb når denne hytta står disponibel til enhver tid. Her er fra soloppgang lørdag morgen før vi gikk hjem.

IMG_4960

Her er vi riktignok på vei tilbake til sivilisasjonen. Da vi gikk opp dagen før, var det en fantastisk nattehimmel med så mange stjerner at jeg er sikker på at jeg fant opptil flere jeg aldri har sett før. Vi ble bare stående og måpe til vi fikk kink i nakken mens kulda snek seg inn mellom kleslagene og lagde gåsehud på armer og ben.

IMG_4172

Kveldshimmel utenfor hyttedøra.

IMG_4912

Leina var som vanlig i ekstase over å få trekke pulk, og trakk like så greit Magnus i tillegg. Det letter litt på arbeidet når man har en slik arbeidshest.

IMG_4903

Lina var stram som en fiolinstreng hele veien hjem igjen. Aller mest på slutten da vi skulle gjennom boligfeltet på glattisen. Det må ha vært litt av et syn nemlig. Jeg kjørte fremst og viste Leina hvor hun skulle kjøre, mens Magnus hang etter som et slips uten noen som helst form for kontroll. Det må være den ene gangen jeg eller noen andre i dette landet har sett selveste Magnus Davidsen ute av kontroll på et par ski. Disse var av typen langrenn og uten stålkant, men likevel.

IMG_4874

Været var det ikke noe å si på. Det har vært spådd regn og ruskevær i flere dager, men det har liksom aldri slått inn. Heldigvis. Snø på overtid.

IMG_4975

Takk for turen!

Utålmodig

Den tida på året når du sjekker yr.no hver time for å se om noe hvitt er i ferd med å ramle ned i hodet ditt de nærmeste dagene. Om temperaturen holder seg på den blå siden, og om det blir klarvær eller overskyet. Denne ventetiden kan til tider være uutholdelig, men i helga fikk abstinensene endelig roet seg litt. Snøen har i løpet av den siste uka lagt seg som et hvitt, deilig teppe over fine Målselv og øvrige deler av Nord-Norge. Dagene blir bokstavelig talt litt lysere med en gang snøen dekker bakken. Kveldsturene blir ikke like dystre, våte og mørke som de ofte er på høsten. Lyden av snø under skoene, under et par ski ned en fjellside eller under et akebrett ned brattbakken til naboen. Deilig. Kjære vinter. Velkommen skal du være!

IMG_3512

Leina var stolt som en hane (høne?) for å få trekke pulk opp bakkene i Nordhus. Hun ble til tider så ivrig at vi måtte småløpe for å ta henne igjen der hun travet avgårde i skikkelig arbeidstempo.

IMG_3521

Gammeldyret Lotta måtte også få være med, og så ut til å være fornøyd med det etter ansiktsuttrykket å dømme.

IMG_3546

Leina er ikke helt rutinert på å trekke pulk, så hun trengte litt veiledning av sjefen innimellom.

IMG_3566

IMG_3582

Leina the hard working husky.

IMG_3591

Det er vell overflødig å måtte nevne det, men været var upåklagelig og det var særdeles idyllisk stemning i skogen.

IMG_3627

IMG_3641

Noen blir lettere utålmodig av disse pausene. Magnus måtte sette seg på pulken for å holde henne igjen så hun ikke travet videre bortover myra.

IMG_3655

Og med en gang hun fikk sjangsen, dro hun avgårde helt i sin egen verden.

IMG_3672

IMG_3684

Et relativt vanlig syn på vinteren. Når hun ikke løper eller trekker pulk, benytter hun hver eneste anledning til å putte hodet under snøen.

Ventetid del 2

Så var ventetiden forhåpentligvis snart over. Med melis på samtlige av Målselvs fjelltopper og slush på elva, raker det ingen tvil om at selveste vinteren definitivt er i anmarsj. Selv om jeg er gått inn i en slags ventedvale, har jeg likevel en trang til å komme meg ut. Og når en søndagsmorgen lokker med solgløtt og frost i bakken, er jeg ikke tung å be. Jeg tok derfor med meg min bedre halvdel, Magnus og bikkjedyrene og gikk en tur innover Andsfjellet. Vi var ikke de eneste som var oppi høyden for å ønske vinteren velkommen, og traff både kjente og ukjente på vandring.

untitled-11

Gammeldyret Lotta med en vinterlig Istind i bakgrunnen.

untitled-102

untitled-61

Gammeldyret gikk for det meste løs, mens den lille ulven har arbeidskontrakt som trekkmaskin.

untitled-75

Det var ikke mye igjen å hente av farger i lyng og kratt, og det lille som var måtte foreviges.

untitled-42

Turtryne og vennene hennes.

untitled-17untitled-129

Leina og Magnus.

untitled-104

Takk for turen!

Ventetid

I mitt 24 år lange liv har jeg aldri opplevd en så fin høst som det vi har hatt til nå. Helga ble satt av ene og alene til å bare nyte. Sommertoppturabstinensene har for lengst begynt å gi slipp, og jeg er nå gått inn i en slags ventemodus. En ventemodus som vender inn hvert år på denne tiden. Jeg får ikke meg selv til å gjøre noe annet enn å bare vente. I dagesvis, ukesvis. Til og med flere måneder. Jeg fryder meg selv hver morgen det er frost på bakken. Jeg liker hvordan kulden slår imot meg når jeg går ut døra om morgenen, og hvordan den klare lufta nærmest stikker i lungene. Høsten er for meg som starten av desember for små barn. En eneste lang ventetid. Forskjellen er at jeg aldri vet når ventetiden er over. Det kan være i morgen. Det kan være om to måneder. Det er bare sånn det er. Når man venter på kongen. Deres kongelige høyhet. Selveste Kong Vinter.

IMG_2529

Leina og undertegnede kan såvidt skimte melis på fjelltoppene.

IMG_2536

IMG_2550

Leinahunden finner seg i det meste.

IMG_2722

Mange er ikke klar over at man ikke trenger å gå særlig langt for å nyte storslått natur. Området rundt Møllerhaugen var fantastisk vakkert i høstsol fine farger.

IMG_2626

Det frosset is på småtjernene oppi Møllerhaugen. Godt tegn. Årstiden går rette veien. Endelig.

IMG_2377

Vi var også og traska rundt oppi Myrefjell.

IMG_2421

Leina er temmelig nedrøyta for tida, og ser bare halvparten så stor ut som det hun pleier. Magnus derimot sparer til langt hår og ser desto mer fluffy ut.

IMG_2454

Leina tar et jubelhopp for at vinteren er i anmarsj. Hepp!

 

Helgemauken på sykkel

Nå er det kanskje ikke den beste sykkeltoppen som finnes i Norge, men det måtte prøves ut som alt annet. Etter flere turer hit til fots, kunne vi bare ikke glemme det ene, fine partiet som var på toppen. For å komme til herlighetene måtte vi sloss med Målselvmygga et par times tid nede i skogen før vi kom høyere opp og den måtte gi tapt mot vinden som var mer eller mindre nådeløs denne dagen.

IMG_0682

Vi var ikke lenge på toppen før vi satte kursen beint nedover. Magnus styrer farta og jeg henger meg på etter beste evne.

IMG_0684

Vroooom.

IMG_0693IMG_0698

Da sykkelhjelmen fremdeles er i posten, så jeg meg nødt til å ty til klatrehjelm. Veldig nødvendig og veldig mye bedre enn ingenting.

IMG_0703

Fin utsikt over Målselva og Vassbruna til høyre.

IMG_0712

Lisa er fotograf, Leina er fotogen.

IMG_0726

Leina var passe skeptisk til hele opplegget som dere ser av ansiktsutrykket. Tror hun er redd for at sykkelen er min nye hund!

IMG_0729

Magnus i farta med undertegnede hakk i hel. Det ble mye tett skog og tungsykla myr før vi kom oss hjem, gjennomvåte og gjørmete. Akkurat slik det skal være.

Hjerttindtuva 1080 moh

En søndag som i utgangspunktet skulle tilbringes i appelsinskavlen med sjokolade og sunblock på nesa, ble til en aldri så liten topptur på pinneski. Det er ikke uvanlig når jeg og Skog er ute på tur, at vi girer hverandre opp og ender på en helt annen plass enn vi egentlig hadde tenkt. Turen starta fra Rustafjellet med mot i brystet og sol i panna, uten noen særlig form for mål og mening. Av og til er det fint å kunne lage både mål og mening underveis, slik vi gjorde i dag.

IMG_1640

Etter å ha kryssa Øverlitjønna og kraumet oss opp skogen, var dette synet som møtte oss. Er det rart vi gikk lengre enn vi hadde planlagt?

IMG_1690

Lisa falt overende og Leina gjør sitt beste for å sabotere når hun febrilsk prøver å komme seg opp.

IMG_1695

Lisa danser med ulv.

IMG_1780

Snøen tok veldig brått slutt for Lisa, og hun fikk et ublidt møte med lyng og andre buskevekster. Jeg gjorde som jeg pleier: peker, ler og tar bilder.

IMG_1791

Turtryne.

IMG_1794

Leina og jeg i stø kurs mot Hjerttindtuva som ligger til høyre i bildet. Det majestetiske fjellet til venstre er (ikke overraskende) Hjerttind. Et fjell vi har prøvd å komme oss opp på flere ganger, men har måttet snu pga vær og vind.

IMG_1801

Hvorfor pine seg gjennom de folksomme skiløypene når man kan lage sine egne spor?

IMG_1826

Så begynte oppstigninga mot Hjerttindtuva og fellene måtte på.

IMG_1835

Lisa med Istind i bakgrunnen.

IMG_1836

Og der, Hjerttindtuva!

IMG_1849

Det skal ikke stå på utsikten i alle fall. Eller drahjelpa for den del.

IMG_1858

Nok en gang blir vi overrasket over brattheten på disse fjellene. Vi var tidvis usikre på om vi skulle tørre å gå hele veien opp siden vi faktisk måtte ned igjen etterpå. På pinneski. Det er nemlig ingen enkel sak!

IMG_1891

Sta som vi er ble det toppstøt denne gangen. Min tur å danse med ulv.

IMG_1877

Kald vind, men Skog er optimistisk. Nedkjøringa var for de som lurte, ganske bra. Og litt skremmende da vi verken hadde kontroll på ski, armer eller ben. Den fine fjellsida var ikke mye hel da vi var ferdige med den. Kan for øvrig melde om særdeles bra snø av typen vår, og at flere burde komme seg ut i fjellet. Det er nå det er fint å stå på ski!

Takvatnet – Takelvlia

  • Område: Målselv
  • Høydeforskjell: 1000 m
  • Vanskelighetsgrad: Krevende
  • Distanse: 30 km
  • Varighet: 8 timer

TAKV - TAKELV

Vi parkerte bilen helt vest på Takvatnet, og la ruta mellom Falkefjellet og Nitinden. Når man runder Mauktippen, får man en helt fantastisk følelse av å være langt til fjells (selv om man befinner seg noe sentralt), siden alt man kan se er hvite sletter og fjell. Deretter går det bortover og slakt nedover mot Myrefjellet og hjem til Takelvlia (Moen) via Helgemauken.

IMG_0512

Turen starta fra Takvatnet. Vi fulgte vannet innover noen hundre meter før vi svingte opp mot Mauken. Blåtindan i bakgrunnen.

IMG_0527

Vi fant en forlatt røye på isen som fortsatt var i live. Vi satte Leina på saken, men hun oppførte seg mer som om hun synes fisk var slimete og ekkelt. Jeg håper for hennes del at det ikke var tilfelle, men heller at apetitten var litt laber på starten av dagen.

IMG_0547

Skogstad med reinsdyr og Tamokfjellene i bakgrunnen.

IMG_0558

F.v: Lisa, Stein og Nils. Snøen holdt god kvalitet helt fra starten av. Det gjorde også været, utsikten og turfølget!

IMG_0572

Snøen var ikke alltid tilstede.

IMG_0576 IMG_0621

Gamle og unge Skogstad (den unge bakerst).

IMG_0644

Lunsj nummer 1 ble inntatt i særdeles trivelige omgivelser med steiksol, flott utstikt og altfor stor matpakke. Måtte sette Leina til verks for å lette på vekta da jeg har en tendens til å alltid ta med litt for mye. Det hjalp!

IMG_0672

Påskestemning sa folk.

IMG_0679

Oppstigninga mot Mauken gikk lett og radig, takket være en drøm av et skiføre.

IMG_0699

Unge Skogstad er tilsynelatende fornøyd med tilværelsen.

IMG_0742

Selvportrett. Mest for å bevise at jeg faktisk var med på turen.

IMG_0761

Fjerne feller, smøre ski og drikke saft-pause.

IMG_0775

Vi hadde også noen deilige, slake nedkjøringer. Skogstad kjører stil, type hockey.

IMG_0780

Og dette er omtrent rett utfor husdøra vår. Uforståelig at ikke flere bruker området.

IMG_0783

Skogstad og Nilssen finner flyten på vei ned. Leina prøver alltid å være et heste(hunde)hode foran og lykkes i de fleste av tilfellene.

IMG_0787 IMG_0812

Unge Skogstad koser seg i påskeværet. Malebarisk!

IMG_0814

Som perler på en snor. Mauken i bakgrunnen.

IMG_0822

Uendelige områder med urørt snø badet i sol. Vi kunne gått slik i flere dager i strekk uten å merke at vi ble slitne.

IMG_0828

Kursen rettes inn mot Helgemauken. Veien dit gikk raskt unna med både synging i kanon, flerstemt og falsett. Fjellet ble så utrolig stille at vi var nødt til å lage litt lyd. Fra Helgemauken og ned mot Takelvlia fikk pipa en litt annen lyd da råtten snø og luggeføre ble en realitet. Ingen bilder fra den delen da jeg hadde nok med å holde meg på beina. Det å være hundekjører, fotograf og skiløper på en gang er utfordring nok i seg selv.

IMG_0843

Et tyvetalls legendariske tryn, flerfoldige latterkramper og tolv slitne bein senere var vi omsider fremme i Takelvlia. Helgemauken ble etterlatt med en serie av kratere og skjeve skispor (Lisa og Stein toppa statistikken). Denne turen har brent seg fast som en av de fineste fjellskiturene jeg har hatt noensinne. Bevares. Takk for turen!!

Blåtind 1378 moh

  • Område: Målselv
  • Høyeste punkt / høydeforskjell: 1378 moh / ca 900 m
  • Vanskelighetsgrad: Middels
  • Distanse: 9 km tur/retur
  • Varighet: 4-5 timer
  • Eksposisjon: NV-SV
  • Bratthet: 30 grader

Blåtind

Nordre Blåtind i Målselv er et av landets 85 fjelltopper med en primærfaktor på over 1000 meter. Er ikke det et godt utgangspunkt for en søndagstur så vet ikke jeg. Bilen ble parkert på Akkasætra omtrent 3 kilometer fra foten av fjellet. Før vi rakk å spenne på oss skiene, ble vi plukket opp av to trivelige mannfolk som skulle i samme retning. Dermed sparte vi oss for en times paddeflat anmarsj. God start!

IMG_1260

Magnus og en stk lykkelig husky som satte stor pris på å løpe fritt.

IMG_1264

IMG_1274

Vi hadde til tider påskestemning og t-skjortevær på tur opp.

IMG_1290

Det er flere enn meg som er over gjennomsnittet glad i snø.

IMG_1294

IMG_1282

IMG_1329

Lemen eller ekskrementer etter reinsdyr? Ikke vet jeg. Leina tilbragte store deler av dagen med hodet under snøen.

IMG_1331

IMG_1333

Siste biten mot toppen var preget av whiteout og flau vind. Leina vet å holde seg i nærheten.

IMG_1342

Det var dårlig med påskevær på toppen, så da ble det til at vi satte oss inni vindsekken og spiste brødskiver og halvannen kilo smågodt fra dagen før. Vi frykta det kom til å bli bremsesnø på vei ned, men det var faktisk overraskende bra. Det begynte med tørr snø på toppen og gikk gradvis over til slush og kramsnø. Nå kan bare 17. mai-helga komme. Jeg er klar. Takk for turen!

Sol(lia)

Etter en strabasiøs dag på Jekta Storsenter i Tromsø i går (aldri mer!!) var det på tide å hente seg inn igjen med litt turings. Jeg tok derfor med meg Leina og traska en tur på ski innover mot Sollitind via Broderstadvatnet. En smule kaldt da det var -15 grader og en del vind. Til og med Leina viste antydninger til å merke temperaturen på kroppen da hun krøllet seg sammen på fanget mitt da vi hadde pause i snøskavlen med gløgg og havrekjeks. Sola varmer ikke kroppen (enda), men skal si den varma godt i sjela!

IMG_0090IMG_0123

Ei frøken som ikke er så begeistra for vind.

IMG_0100

Leina holder varmen, huskystyle.

IMG_0146 IMG_0153 IMG_0161

Helge Ingstad er fast følges venn på tur.

IMG_0174 IMG_0199

Blåtind bada i sol.

Vive la Norvège

Med turfølge fra Frankrike, ble det en fortreffelig fin tur til Krokbekktjønna med ski og pulk. Været var på vår side (i alle fall denne ene dagen) og vi fikk se et fantastisk fint lys da vi nærma oss hytta til Ivarsen.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Leina gjorde all jobben med å trekke mat og utstyr. Guillaume (som var en av de tre musketerer jeg og Lisa ble kjent med på Korsika) hadde nok med å ta vare på seg selv da det var hans første tur på fjellski. Underholdning for undertegnede!

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Første gang Leina trekker pulk i år, så hun tok seg pauser når hun kunne. Det var flere enn henne som var takknemlig for pausene.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Nå er det ikke lenge før vi ser sola igjen. Dette er helt klart den fineste tida av året!

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Litt av en overgang for en «byrotte» å komme til en liten plass øverst i Nord-Norge hvor vi har villmarka rett utfor døra.

OLYMPUS DIGITAL CAMERA

Vi hadde til tider problemer med å holde følge med Leina og pulken.

OLYMPUS DIGITAL CAMERAOLYMPUS DIGITAL CAMERA

Bedre enn dette blir det ikke!

Helgemauken 585 moh

  • Område: Målselv
  • Høyeste punkt: 585 moh
  • Vanskelighetsgrad: Lett +
  • Distanse: 10 km tur/retur
  • Varighet: 2-3 timer

HELGEMAUKEN

Startsted og parkering for denne turen er øverst i Takelvlia boligfelt. Turen går først på skogsbilveg til Linken (med trimkasse), før den går over til sti hele veien til Helgemauken. Kan være vått da deler av turen går over myr og krysser noen småbekker underveis.

Med nysnø på fjelltoppene og tre rastløse rumper, tok vi jentene i FSS på oss fjellskoene en søndag morgen og satte kursen mot Helgemauken. En kort, fin tur i lettgått terreng. Planen var egentlig Hjerttind, men vi konkluderte med at det kanskje var litt vell ambisiøst når det er for lite snø for å gå på ski og sannsynligvis for mye snø til å gå til fots uten å grynne til knærne. Jeg for min del er strålende fornøyd bare jeg får være ute!

Slik ser altså Lisa og Kristin ut i saktefilm.

Det var tendenser til vinterstemning over skoggrensa.

Kristin danser med ulver!

Lisa tok med norske epler, noe som smakte fortreffelig til tross for at vi var frosne fra innsiden og ut. Vi skylder på at vi ikke er ordentlig akklimatisert etter Korsika.

Gruppebilde på toppen. Restulterte i hysterisk latterkrampe!! Tipper Kristin var stølest av oss i lattermusklene etter gapet å bedømme.

Leina fant noen matrester etter lunsjen.

Nei det er ikke en Colgate reklame! Men det kunne vært 🙂