Med sånn halvveis bra værmelding var det ingen unnskyldning å sitte inne denne helgen. Den regelen gjelder for øvrig uansett vær. Man angrer aldri på en tur. Vi starta fra Furuflaten etter jobb med delvis kveldssol i panna og traska opp gjennom dalen og endte opp med å slå leir på en spot med 360 graders utsikt og det som bedre er. Isbreer og steile fjell på alle kanter.

Uslåelig kombinasjon dette.

Mor og datter «ser i véret».

Obligatorisk kosestund etter middag. Leina var ikke tung å be.

Magnus nytta sjangsen til å meditere litt på veien.

Siden dagstursekk var mangelvare på denne turen, måtte Leina ta seg av arbeidet. Hun ble litt sliten stakkar oppi steinura, så hun satte seg ned og måtte syte litt. Magnus gjør det han kan for å trøste.

Med noen gode ord og litt kos var alt i den skjønneste orden igjen!

Med en blidgjort hund tok vi turen opp til en av breene for å se den på nært hold. Leina hadde hovedrollen som balansekunstner.

Om dette var den tryggeste plassen å befinne seg på kan diskuteres. Friskt var det i alle fall.

Jeg fantaserte litt om å finne et fastfrosset ekorn i breen…