Etter flere måneder med jobbing non-stop, var det sannelig godt med en liten ferie. Noen benytter kanskje ferien til å slappe av og ligge på sofaen / solsenga alt ettersom. Det er umulighet i seg selv her i gården, så på fredag satte vi oss i bilen med kurs mot Kvaløya og Ersfjordtraversen.

Passe optimistiske startet vi ferden fra Rekvika og opp første stopp på turen, Skamtind. Jeg og Lisa bærte så og si alt utstyret, så gutta gikk med lett oppakning. Ikke fordi gutta er i dårlig form (jo kanskje litt….), men fordi vi skal trene oss opp til Korsika som nærmer seg med stormskritt. Vi gikk ikke mange høydemeterne før vi kjente både lår og rumpe tok fyr. Det merkes godt at man har noen ekstra kilo i sekken når det er motbakke!!

Vi sang og danset oss oppover fjellsiden med humøret på topp, god stemning og fin flyt. Lite visste vi at det var heftig vind, skodde og regn på toppen. Traversen ble i det øyeblikk vi runda toppen, avlyst og utsatt til neste år. Noe som egentlig var helt greit når været var såpass ruskete (når en nordlending sier det er ruskevær, så kan du gange det med tre, minst). Ingen vits å risikere liv og helse, så vi gikk ned igjen med god samvittighet etter en kort fotoseanse.

Natt til lørdag ble tilbragt ved et vann like ved Grøtfjorden. Munnspill, god mat og slosskamp var noen av stikkordene for kvelden.

Lørdag gikk vi til Klatrehytta og overnatta til søndag. Selv om vi ikke nådde målet for turen, hadde vi det kjempetrivelig. Det var noen gjennomvåte lunsjpauser med trøkka stemning, men det gikk fort over så snart Benjamin åpna kjeften. Den fyren er full av tull at du har ikke noe annet valg enn å bare le til krampa tar deg.

Hadde jeg visst at Kvaløya hadde så syke fjell, hadde jeg definitivt kommet hit før. Vi har vel alle vært på Kattfjordeidet og gått på topptur, men etter å ha sett dette kan bare Kattfjordeidet bare gå å legge seg. Neste gang jeg drar hit blir det med klatreutstyr, for dette var jo virkelig et paradis.