Sjursviktindan 836 moh

  • Område: SENJA
  • Høyeste punkt: 836 MOH
  • Vanskelighetsgrad: MODERAT
  • Distanse: 7 KM TUR/RETUR
  • Varighet: 3-5 TIMER

Turen starter på Skjellneset, litt over en kilometer forbi Skrolsvik på Sør-Senja. Det er parkeringslomme der hvor stien starter. Det er lettgått, fin sti i starten som går over til å bli noe løst og steinete terreng i de to bratteste kneikene mot toppen. Vær obs på bratte ytterkanter. Fenomenalt god utsikt alle veier på toppen. Nordtuva kan også nås fra samme utgangspunkt, da stien deler seg ved Storvatnet.

Bajas var med som trekk-opp-hund og var til stor hjelp som vanlig. Han gjør alltid jobben sin på turer som dette, og litt til. Til tider kan det være vanskelig å holde seg på beina i motbakkene, da det ofte føles ut som man blir heist opp i klatretau.
De som ikke liker hundebilder kan jo finne en annen blogg og lese, fordi hunder er mer regelen enn unntaket her omkring. Jeg velger hund over mennesker any day.
Flerbrukshund sa folk. Her demonstrert forslag som hodepute.
Hodepute med innebygd varmeapparat og personlighet.
Mannen og havet. Til de som søker fint fotolys, levelige temperaturer og som attpåtil er nattugler sånn som meg, kan jeg anbefale å gå fjelltur på kveld-og nattestid. Mindre folk er det også, for den som skyr denslags. Vi traff fire andre turgåere på en relativt sen lørdagskveld på en av Senjas mest populære fjelltopper. Sjursviktind er også en av de få turene som ikke har snø nå når vi skriver midten av juni på kalenderen i 2020.
Det er så lettvint å gå på tur med disse to. Den ene trekker meg opp, og den andre frister med Gjendekjeks (den med sjokolade) over hver bakketopp. Og så er de jo pene å se på, både hund og han.
Her har vi tatt en rast på flata før den siste kneika opp mot toppen. Han der på bildet sa «hit, men ikke lengre». For meg blir det som å si til en unge i trassalderen «ikke rør».
Bare litt til. Og litt lengre. Den ene foten foran den andre. Og «plutselig» (etter altfor mange timer) fant vi midnattsola på toppen av Sjursviktind. De som kjenner meg og min historie, vet (kanskje ikke) hvor mye innsats jeg måtte legge inn for å få til dette. Hvor langt jeg måtte ut av komfortsona. Hvor mye melkesyre og pustepauser det var underveis. Takk for at du gidda, Magnus og Bajas.

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *