Høyde: 1106 moh
Tidsbruk: 3 timer
Eksposisjon: SV
Bratthet: 25-30 grader
Vanskelighetsgrad: Lett

Vesleala ligger rett nord for Setermoen. Vi vurderte også Tverrfjellet (kote 1020 mellom Storala og Vesleala), men forholdene tillot det ikke uansett hvor mye det måtte friste. Vi hørte opptil flere svosj og whosj i de flate partiene opp Vesleala.

Turen går gjennom tidvis tett skog i starten. Ingen trasé å følge, så her må man bare velge det som ser best ut. Etter hvert kommer man inn på en merket sommerturløype. Denne kan man følge hvis man vil, om ikke er det like lett å bare fortsette oppover da det ikke er like tett mellom trærne som i starten.

«Walking in a winter wonderland». Noe av det vakreste med vinteren, må være når snøen legger seg på trærne på denne måten.

Magnus stusser på hvordan han skal komme seg ned til bilen igjen, uten å måtte stake. Det skjer ikke så altfor ofte, men i dag var det tilfelle. Vi hadde et realt luksusproblem. Samtidig kan man jo spørre seg selv om det finnes noe slikt som «for mye snø» (jeg stemmer nei).

Sola varma godt, og vi gikk i ulltrøya store deler av turen.

Fint med to firehjulstrekkere som kan bane vei. Funker spesielt fint for de som liker å gå slalom og og kjøre hinderløype mellom bjørketrær.

Da vi skimta enden av skoggrensa, slapp vi løs dyrene så de fikk løpe (eller grynne?) fritt. I så dyp snø gidder de aldri å stikke langt unna uansett. Leina i front, Bajas følger på hakk i hel.

Var det noen som ropte på oss?!

Det er alltid en lettelse å komme seg over skogen og opp i høyden. Mest fordi man blir belønnet med fantastisk utsikt, og for at man slipper å sloss med krattskog og trær.

Fineste lunsjpausen jeg har hatt på en uke. Som dere skjønner, har de fine turene har vært i flertall i det siste.

Flott utsikt til Hjerttind. Bestigningsforsøk nr 3 står for tur denne våren / sommeren.

Vi gadd ikke å gå helt til toppen, da det var haisesong herfra til evigheten.

En trøtt Bajas som ikke var helt ladd for å løpe ned igjen. Takk for turen, folk og dyr!