Etter et tårevått (vell, nesten…) farvel med Hadrien og Guillaume, satte vi brått kursen mot neste by som i dette tilfellet var Bonifacio. Vi hadde hørt mye bra om plassen, og ble ikke skuffet da vi hoppa av bussen midt i havna en sen ettermiddag. Eneste minuset for vår del, var at mange av restaurantene og butikkene var stengt da turistsesongen var over. Til tider kunne det minne litt om en øde og forlatt spøkelsesby. Men de spektakulære omgivelsene og byens fantastiske beliggenhet gjorde opp for dette.

Da vi var ferdige med å utforske Bonifacio, henta vi leiebilen hos Europcar og plasserte oss bak rattet med sikkerhetsbeltet spent tre ganger. Folk kjører som svin her, og vi var faktisk vitne til en trafikkulykke da vi skulle haike hjem fra stranden i Porto Vecchio..