Krølle og svensken.

Det er vell få ting i verden som gleder mitt hjerte mer, enn glade og smilende hunder. Personlig er jeg stor fan av nettopp dette eksemplaret. Casper.

Fjellet ser ikke nevneverdig imponerende ut fra bunnen av bakken. Du vil imidlertid bli positivt overrasket over utsikta på toppen.

Vanndepot finnes også. Fyll opp vannflaska, ta et bad eller gå forbi.

Skamtinden 882 moh sett fra Brosmetinden. Skamtinden er en tur som anbefales for den som liker luftige utsiktspunkter og bratt terreng, og den markerer dessuten starten på den velkjente Ersfjordtraversen. Denne er vell hakket mer spektakulær, enn toppen vi valgte denne dagen. Men noen ganger har man mest lyst å bare være ute, uten å slite så fryktelig mye. Jeg tror det kalles latskap? Eller så er det det som kalles å være menneskelig og normal. Jeg putter en tier på sistnevnte.

Casper var den heldige vinner av dagens turlodd. Litt fordi han er fullstendig nedrøytet (praktisk med lite pels i sommervarmen), og mest fordi han er en type som er veldig lett å ha med å gjøre. Trives like godt alene sammen med mennesker, som i flokk med andre hunder. Dessuten trekker han godt i motbakkene, og skjønner hva det vil si å gå bak i nedoverbakkene. De hundene som ikke kan det, er svært sjelden med på slike turer av naturlige og helsemessige årsaker. Mine skjøre ankler har nok med å hanskes med egen kroppsvekt og koordinasjon.

For de som lider av toppfeber, så er det viktig å huske på at det er den bakerste toppen som er den «egentlige» Brosmetinden. Altså denne.

Caspersen er ikke særlig glad i høyder, og holdt seg godt innpå land mens Magnus tok en titt over ripa. 500 meter rett ned i havet er ingen spøk.

Folk har vært ivrige med å bygge varder på toppene, og det stod sikkert 8 slike bare på den ene toppen.

Nedrøyta eller ei, dette er en av de kjekkeste jeg kjenner på fire bein! Og den snilleste.

Du och jag, Alfred. Du och jag.

En av de mange grunnene til at jeg elsker sommeren i Nord-Norge, er midnattsola. Du slipper å tenke på å skynde deg ned fra fjellet før det blir mørkt. Du kan sitte og nyte så lenge du orker. Spise Ballerinakjeks til du blir kvalm, og tvangskose med hunden (eller din bedre og mannlige halvdel). Det er liksom ikke så viktig om man når toppen, det viktigste er å være ute og sette pris på de små øyeblikkene. Det er de som teller. Fjelltopp eller ei.

Casper får servert tvangskos i alle retninger. Ikke lett å være den eneste hunden med på tur. Huff.

Noen løfter kjærringa, andre løfter hunden. Casper er en tålmodig sjel og finner seg i det meste.