- Område: Dividalen i Målselv
- Høydeforskjell: 300 m
- Vanskelighetsgrad: Lett
- Distanse: 20 km tur/retur
- Varighet: 4 timer (i søndagsturtempo)
På Holt tar du av inn mot Dividalen og følger veien i omtrent 18 km til du kommer til parkering på Svalheim (venstre side av veien). Det finnes en øvre og en nedre parkering. Veien videre går i scooterspor. Løypa er kvista helt til Moska. Vi valgte å gå til nordsiden av Dødesvatnet og nyte sola i ekte søndagsturstil.
Så fort man kommer litt oppi lia, er det flott utsikt til de store og mektige fjellene som omkranser Dividalen. Om våren er det ofte råtten snø, så da er det greit å kunne følge hardtrakka scooterspor. Bildet viser to bestemødre og en travel fulltidsstudent. Dette i kombinasjon med en steikende sol og truseføre, gjorde at farta ble deretter. Heldigvis var det søndag, og vi hadde et hav av tid.
Bajas og resten av kompaniet venter på lunsj.
Undertegnede tilsynelatende fornøyd med tilværelsen.
Vi samla påskestemning allerede her, i tilfelle den egentlige påska skulle bli amputert grunnet dårlig vær. Med en stekende sol, pølsebål og sittegrop var det ingenting som manglet.
Casper med Panda i bakgrunnen. Grunnet varmen, så orket ikke hundene annet enn å meditere i solsteiken.
Dette er vell det nærmeste du kommer pungterte dekk i hundeverdenen. Matvraket Bajas var den eneste som ikke tok sjangsen på å blunde, i tilfelle det skulle komme en pølse flyvende.
Det er sjelden jeg kommer tilbake fra skitur og er støl i armene. Denne dagen var en slik en. Ikke fordi jeg er så steike god på å stake, så langt derifra. Stavene mine er alt for korte til å drive med en slags, da de er justert til vinterturmodus. Armene mine sånn ellers er heller ikke stort å skryte av. Ikke teknikken heller. Jeg, i motsetning til mange andre, går på ski. Jeg sklir ikke. Sannsynligvis skyldes det en skikarriere utenfor preppa løyper, kombinert med nesten permanente feller under skiene. Jeg er vant til å ha dårlig glid. Teknikken blir deretter.
Panda singing the blues. Pandablues. Pandas signaturlyd er rimelig lavfrekvent og sensuell om man kan kalle den det, og av og til kan hun høres ut som et spøkelse. Lyden minner om uling, og det høres omtrent slik ut: OOoOoOOooooOOOO!
Dette trynet gjenspeiler stemninga i leiren denne søndagen. Slik søndager skal være!
Fine Caspersen. Ikke mye som minner om hundevalp nå lengre.
Fine Pilt! Den mest konfliktsky hunden i flokken. Stille og rolig som få, og jobber godt i selen så lenge Panda er innen rekkevidde. Han brenner tærne sine når vi finner fram selen (les: han står og tripper med frambeina i et rimelig høyt tempo), og jobber bedre og bedre jo mer trygg han blir på resten av flokken.
Silkesvartens Black Beauty (også kjent som bare Pluto), nyter tilværelsen som enebarn. Det er mye personlighet i denne lille hundekroppen. Han er glad og lykkelig tvers gjennom, og det synes på lang avstand.
Så til årsaken hvorfor denne dagen gav meg støle armer. Jeg lå på bakken og tok bilder med ski og staver på, med Bajas og Loki fast i beltet. Sekunder etter dette bildet ble tatt, ble det kluss i linene deres. Pluto ( jeg kaller han bare Silkesvartens Black Beauty), var bare delvis involvert og kom seg fort unna. Når slike ting skjer, så skjer det så fort at du ikke rekker å registrere hvem som starta og hva som utløyste det. Uansett, så fikk jeg omsider taua inn de to bråkmakerne. Med ski og staver hengende på halv tolv, var det ingen enkelt sak å få godt grep om dem. I kampens hete fikk en av hundene tak i underarmen min, og beit hull i genseren og pungterte huden. Straks etterpå kom Magnus og hjalp meg, og fikk seg jaggu smekk på lanken han også. Og to blå negler. Bajas blødde en del fra kjeften etter vi hadde skilt dem, og der sto sannelig hjørnetanna til Loki fast i kinnet hans! Forstå det den som kan. Basketaket resulterte i en kjøretur til legevakta med påfølgende stivkrampesprøyte. Det alltid best å være på den sikre siden.
Nærmere 17.mai tog i mars kommer du ikke! Samtlige var rimelig kjørt i plogemusklene da vi var nede på parkeringsplassen igjen. Harde spor gjorde det hele til en seanse med høyt støynivå. Tante Bjørg fortjener et eget avsnitt, da hun både returnerte i feil retning og uten hund. Takk for turen da!
Flotte bilda. Det va flott vær. Kjørte slede mæ 3 hunda og tok dåkker igjen på tur oppåver. Eg tok til høyre og kjørte forbi hytta til Statskog.
Hei Frank! Ja husker det kjørte en herremann forbi med tre hunder i front 🙂 Bor du i Dividalen, eller?
Bor på Holt.