• Område: Lofoten
• Høyeste punkt: 541 moh
• Vanskelighetsgrad: Middels
• Distanse: 3 km tur/retur
• Varighet: 2-3 timer

Turen starter i vika tre kilometer nord for Henningsvær. Det er parkeringslommer på begge sider av vika. Stien baner seg vei gjennom buskaset i veigrøfta, før den sneier seg opp en trasé av steinur, sand og grus. Husk å holde høyre på vei opp, da stien til venstre fører til Festvågveggen hvor det kreves klatreferdigheter og utstyr for å komme seg opp. For de som ønsker en kortere tur, er det mulighet for å gå til pynten sørvest for Heiavatnet. Her har du storslått utsikt, til tross for beskjedne 200 høydemetere. Turen til Festvågtind er som fjell flest i Lofoten: bratt og luftig.

Nord-Norge har vært på sitt varmeste hele sommeren, og denne dagen var intet unntak. Bajas var ikke sen med å kaste hele den pelskledde skrotten ned i Heiavatnet for å avkjøle seg.

Far og sønn.

Sidetoppen til Festvågtind, med Magnus og Bajas. Nedenfor skimtes Presten.

Lille Krølle med raske solbriller sponset av Veidekke.

Et turtryne og en Leina med moderat høydeskrekk, slips og skjelv i bena.

Med hunder som dette, slipper du å få trening når du går på tur.

Undertegnede med Henningsvær fra fugleperspektiv.

Fjelltoppenen i Lofoten viser seg å være av den billige sorten. Det koster deg minimalt med krefter og høydemetere, for å få godt betalt i utstiktsvaluta på toppen.

Nede fra Festvågtind, var det fortsatt tropevarme i lufta. Og i vannet. Etter en kokende varm sommer, var Heiavatnet nærmest som et oppvarmet badebasseng. Magnus som i utgangspunktet er en «ikke-bader», var til og med først uti. Og se så fornøyd! Må ha vært over 20 grader i vannet.

Bajas kula’n på svaberget med kvist og kvast. Huskies don’t swim.

Vi hadde tatt med telt opp til Heiavatnet, og overnatta der med den fineste utsikten du kan få over Henningsvær. Nugattireklame.

Takk for turen, folk og dyr!