• Område: Lofoten
• Høyeste punkt: 419 moh
• Vanskelighetsgrad: Lett
• Distanse: 6 km tur/retur
• Varighet: 2 timer

Startsted og parkering for turen, er ved Rørvikvatnet. Parker ved gamleveien og følg grusveien oppover til den dreier mot nord. Herfra går det sti som følger ryggen hele veien opp mot toppen. Turen byr på slak og jevn stigning, med unntak av slutten som kan kreve at du må ta i bruk alle fire for å komme deg opp. Turen har også to andre alternativer, som kan nås fra Hopsvatnet og vestsida av Hopspollen (rett nord for Trolldalen). Flott og enkel tur, lett tilgjengelig for alle.

Med oss på turen, hadde vi tante Bjørg og onkel Gunnar. Unge Davidsen og Alise var også med, men var ikke å skimte foran kamera. Er det kamerasky det heter?

Lille Krølle og Bajas. Idét vi nådde kammen i bakgrunnen, var Bajas så varm at tunga hang og sopa nedi sanda. Med litt skygge og en liter vann, var alt i skjønneste orden. Noe sier meg at hundene gleder seg til kalde høstkvelder med rim i gresset, frostrøyk og levelige temperaturer. Mor og far er litt enig, men først må vi gjøre oss ferdig med sommeren.

Nok et bevis på at man ikke trenger å gå mange meter opp i høyden, for å vinne formidabel utsikt. På innlandet er en fjelltur med slik utsikt, ofte lagt opp til at man er nødt til å bruke en hel dag. Lofoten er i en klasse for seg selv, selv om innlandet har en egen form for sjarm.

Det fine med varmen, er at hundene ikke orker å gjøre motstand når jeg vil stjele litt kos.

I ørkenlandskapet fant vi noen blåklokker på vei ned.

Den langgrunne lagunen på Rørvikstranda, er et perfekt sted å avslutte dagen på. Bajas oppdaget til sin store overraskelse at det var fryktelig morsomt å løpe fort gjennom vannet og plaske så mye som overhodet mulig.

Slitsomt å være badenymfe. Takk for en fantastisk flott dag, alle sammen!