- Område: Balsfjord
- Vanskelighetsgrad: Moderat
- Distanse: 11 km tur / retur
- Varighet: 4 timer
Mellom Takvatnet og Øverbygd, finner du Fjellfroskvatnet. Vi parkerte bilen ved bommen på Neset, og gikk derifra. Skogsbilvegen mot grottene er en eneste stor transportetappe, så jeg vil anbefale å ta med sykkel for den som har mulighet. Da sparer du masse tid og trasking! Skogsbilvegen er tydelig til du nærmer deg Litjevatnet. Her er det høye bregner, gress og kratt! Der skogsbilvegen ender, går det en sti oppover til høyre / mot nord. Den er ikke mindre gjengrodd, men elva er er greit referansepunkt så det skal godt gjøres å gå seg bort. Grottene er lokalisert like under punktet der hvor elva deler seg i to. Åpningen er ikke lett å få øye på, da den ligger skjult under en skrent. Selve grottene er lettvandret, selv for en hund. Breie og fine ganger med lav vannføring. Husk hodelykt og vanntette klær / sko!
Se for en luring! Rampen synes det var mye spennende å finne i grøftekanten. Blomster, gjørme, smågnagere osv.
Han her flaksa rett over hodet vårt, og så ikke noen grunn til å flytte på seg selv om vi sto 30 cm unna.
Tviler på at stien opp til grotta er særlig mye brukt, alt bregnekratt tatt i betraktning. Jeg tror Rampen synes det var mer morsomt enn oss! Han hadde i alle fall ikke lyst til å stå stille når jeg skulle ta bilde.
Grottetid! Magnus og Rampen viser vei. Jeg glemte helt å ta bilde av inngangen, da vi var altfor gira til å komme oss ned i grottene. Men her er vi altså inne. For min del var dette alt annet enn klaustrofobisk. Jeg var forberedt på å måtte åle meg opp og fram, men dette var jo rene Autostradaen!
Rampen ble overøst med ros og kos. Han var litt skeptisk i starten, det var ikke så veldig rart. Mørke, rennende vann, ekko i en helt annen verden enn hva vi er vant til. Med noen gode ord, blir alt så bra igjen!
Da jeg så denne naturlige vannsklia, tenkte jeg med én gang på filmen Istid. Rampen er helt enig, og lever seg inn i situasjonen.
Vanndråper i taket.
Vanndråpene på veggene ble nærmest selvlysende når man lyste på de med hodelykt.
Nesten surrealistisk å stå under jordoverflaten og betrakte dette. Det ser ikke ut som den planeten jeg er vant til. Vannvittig stilig! Legg merke til moder jords egne naturlige dusj. Underjordisk badeland er vell en passende beskrivelse.
Her var Rampen litt sliten og lei, så vi valgte å snu her. Neste gang kommer vi tilbake uten hund, for å prøve å gå hele grotta gjennom. Jeg har ingen aning om hvor langt den går, eller om det går an å komme seg ut i andre enden i det hele tatt? Tips mottas med takk!
Juhuu. Som blogger på tur, ender det som regel opp med at jeg tar alle bildene. Her er bevis på at jeg også faktisk var inne i grotta selv.
En stk Ramp som var glad for å se dagslys og ha gress under labbene igjen.
Myrull! En av mine personlige favoritter. Kanskje fordi de minner meg om snø?
Jeg velger å kalle dette bildet «Behind the Scenes».
Filmmannen Magnus, også kjent som Lille Krølle.
Undertegnede med en Ramp under armen. Han finner seg i det meste!
Takk for turen!
Jeg koser meg med å lese turbeskrivelsene deres. Mange fine ideer til nye turer for oss.
Og bildene dine bare blitt bedre og bedre. Veldig fin komposisjon og bruk av dybdeskarphet.
Hei Terje! Det er alltid motiverende med slike positive tilbakemeldinger. Da vet jeg at jeg gjør noe riktig 🙂