• Dag: 4
• Distanse: 8 km
  
• Antall spiste høydemeter: 1000 m
  
• Varighet: 7 timer

Etappen i dag visste vi lite om på forhånd ettersom vi ikke studerte kartet før vi trasket i vei kl 0800 om morgenen. Vell, vi studerte vell egentlig aldri kartet veldig nøye, siden vi liker best å bare være underveis og nyte turen og overraskelsene mens man går. Så i dag ble vi mildt sagt tatt på senga da vi kom til et område med loddrette fjellsider på alle kanter. Akkurat når vi trodde at Korsika ikke kunne bli brattere og krevende, ble det nettopp det! Vi ble bare stående og måpe og kunne ikke skjønne hvordan vi skulle komme oss gjennom dette fjellmassivet, også kjent som Cirque de la Solitude. Veien ned var så bratt at vi ikke kunne se bunnen, og store deler av ruta var sikret med kjetting. En mann i 50 årene kom bort til oss med et blikket full av medfølelse og bekymring. «Skal dere ned der? Med de sekkene?» Så ristet han på hodet og krysset seg, tydelig glad for at han slapp å gå samme vei tilbake. Ferden gjennom dette massivet gikk utrolig sakte da vi gikk i kø stort sett hele veien. Her gjaldt det å ha bremsene på, og aller helst gå baklengs. Et fall kunne fort bli fatalt, og man kunne endt opp som pinneved 500 meter lengre ned. Det ble selvfølgelig en del synging også, som dagene før. Fantastisk god akustikk når man er omringet at fjellsider på alle kanter! Vi kom oss helskinnet gjennom dagen, og var framme ved Refuge de Tighjettu etter ca 7 timer. Stinkende og kleimete av svette og solkrem, var det duket for enda et bad i en av Korsikas mange fine kulper til hyttefolkets store begeistring. De fikk seg vell en god latter da det begynte å striregne mens vi bada og vi måtte få på oss fillene i en heidundrende fart for å redde ting fra å bli vått. Som kjent så glir ikke klærne så lett på når man er våt, så her måtte det samarbeides. God stemning!!