Nå er det kanskje ikke den beste sykkeltoppen som finnes i Norge, men det måtte prøves ut som alt annet. Etter flere turer hit til fots, kunne vi bare ikke glemme det ene, fine partiet som var på toppen. For å komme til herlighetene måtte vi sloss med Målselvmygga et par times tid nede i skogen før vi kom høyere opp og den måtte gi tapt mot vinden som var mer eller mindre nådeløs denne dagen.

Vi var ikke lenge på toppen før vi satte kursen beint nedover. Magnus styrer farta og jeg henger meg på etter beste evne.

Vroooom.

Da sykkelhjelmen fremdeles er i posten, så jeg meg nødt til å ty til klatrehjelm. Veldig nødvendig og veldig mye bedre enn ingenting.

Fin utsikt over Målselva og Vassbruna til høyre.

Lisa er fotograf, Leina er fotogen.

Leina var passe skeptisk til hele opplegget som dere ser av ansiktsutrykket. Tror hun er redd for at sykkelen er min nye hund!

Magnus i farta med undertegnede hakk i hel. Det ble mye tett skog og tungsykla myr før vi kom oss hjem, gjennomvåte og gjørmete. Akkurat slik det skal være.