• Område: Bardu
• Høydeforskjell: 1877 m
• Vanskelighetsgrad: Krevende
• Distanse: 18 km (fra bil til bil, hele veien rundt)
• Varighet: 8 timer

Fra Buktamoen, kjør sørover i retning Setermoen. Etter Heggelia, ta av til venstre mot Elverum. Kjør over brua og fortsett mot høyre. Ta av til høyre hvor det er skiltet Fjellstad. Parkering ligger 4 km fra Elverumskrysset, stedet heter Iselvmo. Det er merket sti opp til hovedtoppen, Istind (Vestre Istinden på kartet). Videre mot Søre Istinden og ned til veien er det ikke sti / merket, så der må du finne veien selv.

I år som i fjor ble Vestre Istind (1489 moh) til Søndre Istind (1483 moh)  traversert. Denne gangen i sol og fint vær, kontra fjoråret hvor det var tåke, sludd og dårlig sikt. Ideen ble lufta ved frokostbordet, og på ren impuls satte vi avgårde i t-skjorte og oppbretta bukser. Sommeren hadde visst tenkt å bli litt lengre selv om trærne allerede er begynt å skifte farge fra frodig grønt til gult.

Magnus Davidsen.

Hjerttind i bakgrunnen og et turtryne bada i sol.

Steinur er ikke mangelvare på Istind. Vanligvis bruker det å være kald vind mot toppen, men t-skjorta forble antrekk hele veien sett bort ifra pausene.

Her er Vestre Istind toppa, og vi har vandra ned på ryggen mot Søndre. Like etter vi forlot toppen, kom hele 17.maitoget masjerende oppover. Ingen valgte å ta veien videre slik vi gjorde, så vi hadde hele traversen for oss selv. Det står skrevet flere plasser at det anbefales å ha med guide, men er du vant til å gå i fjellet ser jeg ikke problemet med å gå turen på egen hånd med mindre du har fantastisk dårlig balanse.

Søndre Istind i sikte.

Vestre Istind til venstre, Tolvtind til høyre.

Litt over halvveis.

Deler av traversen har noen svært luftige partier som byr på sug i magen av forskjellig grad. Det var derfor vanskelig å følge toppen av eggen hele veien, noe som resulterte i tapte høydemeter. En meter ned = ti meter opp.

Obligatorisk klissklassbilde.

Lurt å holde seg på beina hele veien. Fallhøyden var til tider ganske stor.

Veien ned fra Søndre Istind kan være noe krevende da det er mye løs steinur, derfor ingen bilder derfra. Steinura er av den sorten med flate skiver som sklir oppå hverandre når du tråkker på de. Det var her ordet steinsurfing ble født.

Utallige never med blåbær og bringebær senere, var vi tilbake ved bilen. Skrubbsultne og slitne, men veldig fornøyde. Takk for turen!