- Område: Målselv
- Høyeste punkt: 741 moh
- Vanskelighetsgrad: Middels
- Distanse: 16 km tur/retur
- Varighet: 4-5 timer
Fra Bardufoss Lufthavn, kjører du mot Kirkesdalen forbi Målselvfossen til du kommer til krysset til Elverum gård. Parkering på vegskulder. Turen går først gjennom et steinbrudd, før skogsbilvegen snor seg oppover lia. Turen er merket med rødt, men om det skulle herske noen tvil skal man holde venstre i alle kryss. De fire kilometerne på skogsbilveg kan tidsmessig kortes betraktelig ned om du velger å ta med sykkel. Da kan du trille hele veien fra skoggrensa og ned til bilen igjen.
Selv om strekka under skoggrensa er noe langdryg, får man svært god belønning når landskapet åpner seg. I bakgrunnen er det den mektige Alappen som speiler seg i vannet og venter på besøk. På denne turen vandrer man i slik høyde, at fjellene rundt virker enormt store. Denne storslåtte utsikten kan fort slå pusten utav en, når man står der på ei slette og føler seg så bitte, bitte liten mens man stirrer fjellene rett i øynene. Målselv er vakkert.
Leina var glad og lykkelig over å være den heldige finner (og vinner) av levningene til Rudolf. Hun bærte med seg stasen hele veien til toppen, stolt som en hane.
Man tager hva man haver. Vannpytt duger også.
Bajas har endelig vokst inn i trekkselene til Leina. Nå kan vi virkelig dra nytte av gutten! Nå jobber han så bra på tur, at vi er nødt til å få installert «gå bak» knappen skikkelig når vi skal gå nedover. Han hater å gå bakerst nemlig.
Fjellfie av Magnus Davidsen.
På toppen var det ingen tvil om at høsten var i anmarsj. Den kalde vinden bet oss i kinnene, og snek seg inn i alle åpninger som ikke var forseglet. Selv om vi ikke er der på kalenderen helt enda, så har moder jord bestemt seg. Det blir vinter i år også.
Denne karen er snart ett år gammel, og fortsatt kryper han opp i fanget i pausene. Finere fangvarmer skal man lete lenge etter.
Akrobatikk eller hva man skal kalle det. Leina har løpetid, men hun har tydeligvis ikke helt skjønt hvordan dette egentlig fungerer i praksis. I alle fall ikke hvem som skal være på toppen, og hvem som skal være underst. Bajas er ennå ung og uvitende, så han var unnskyldt.
Leina vet å posere for fotografen, som for øyeblikket var godeste Magnus Davidsen.
Leina har et skjult talent for yoga posisjoner. Denne kalles downward facing dog, og gjentas gjerne ti ganger på rappen.
På tur ned hadde det fortsatt ikke gått opp noe lys for Leina.
Skjellbekkvatnet er en yndet badeplass på sommeren, men jeg lot det bli med tanken denne kjølige sensommerdagen. Hundene synes det var like greit, men den som var mest fornøyd var nok Lille Krølle.
Siste biten med vandring over skoggrensa, nedi lia venta 4 kilometer med skogsbilveg. Neste gang tar vi med sykkel eller annet fremkomstmiddel, og en mye større matpakke. Takk for maten turen!