Vi ble nok en gang positivt overrasket over Peru da vi ankom hostel Wara Wara i Cusco. Desidert den beste beliggenheten med utsikt over hele byen, og supertrivelig betjening. Isolasjon i veggene var derimot manglevare, så det ble noe kjølig på natta da temperaturen krøp ned mot 8 grader. Byen Cusco ligger 3400 moh (i Andesfjellene) så det forklarer hvorfor det er så store svingninger mellom dag-og nattetemperatur. På dagen kunne det nemlig bli opptil 30 grader når det var sol.

Flott utsikt fra verandaen. På kveldene kunne vi sitte å se på stjernehimmelen og uværet som raget i horisonten. Lyn og torden i Peru er slettes ikke det samme som lyn og torden i Norge.

Kristin vandrer gatelangs i Cusco.

Tok oss en trasketur oppi høgget ved hostellet og fant disse. Dette er altså en alpakka og ikke en lama. Forskjellen er at alpakkaen er mye mindre, og har mye mer ull i ansiktet enn lamaen.

Kristin stifter nye bekjentskaper.

Selv om vi ikke skjønte et eneste ord av hverandres språk, hadde vi det fryktelig morsomt!

Vi gikk enda litt lengre opp i høgget og fant disse her. Dette er en lama. En dressert en sådan, den rørte ikke et øyelokk mens jeg tok bilde. Digger personligheten til disse dyrene.

Hei lama!

Denne karen mente jeg ikke hadde vaska ørene godt nok og gjorde like så godt jobben for meg.

Tok med meg dyret og gikk en tur.

Vi fortalte våre innerste hemmeligheter til hverandre og ble perlevenner på et blunk.

Kristin og vår lamavenn poserer vellvillig. Sjekk den attituden!

Kristin tørker en svett panne bak en bunt lupiner. De første dagene merka vi høyden greit. Vi hev etter pusten rett som det var og korttidshukommelsen tok seg en fremskyndet ferie til Cuba. Om vi ikke var hodeløse høns fra før av, så ble vi det i alle fall av den tynne lufta.

Gudene vet hvor lang tid de har brukt på å lage denne muren..