Turen fra basen vår i Cusco til Machu Picchu starta allerede klokka 0400 på morran. Etter et uvisst antall timer i taxi, tog og buss var vi omsider fremme. Bussene her går litt sånn når det passer dem, så det var til tider nervepirrende med tanke på togbilletten vi hadde forhåndsbestilt fra Ollanta. Vell fremme ved Machu Picchu var det ei salig røre å finne ut hvordan billettsystemet deres fungerte. Vi løp rundt som to hodeløse høns i en time før vi fant ut av det.

Vi var sikre på at det kom til å bli en regntung og kald dag. Der tok vi feil.

Denne karen nekta å flytte seg da jeg skulle forbi. Slem lama!

Pis!

Godt forståelig hvorfor dette er et av verdens syv nye underverker.

Bildene taler vell for seg selv. Machu Picchu er virkelig et fantastisk skue!

Vi traff på to norske for første gang siden vi forlot fedrelandet for to uker siden.

Det var mange bratte skrenter og fjell i området. Hadde vært interessant og visst skadestatistikken siden ingen av områdene var særlig godt sikret.

Kristin lever litt på kanten.

At vi aldri lærer. Solen er så utrolig sterk i høyden, uansett hvor mange skyer som er på himmelen. Det tok meg nesten en uke før jeg fikk min vanlige hudfarge tilbake, og det var smerte å bevege armene i dagene som fulgte. Hei Aloe Vera!