- Område: Senja
- Høyeste punkt: 605 moh
- Vanskelighetsgrad: Lett
- Distanse: 6 km tur/retur
- Varighet: 2-3 timer
- Eksposisjon: Ø
- Bratthet: 25 grader
Startsted og parkering for turen, er på veiskulderen helt sør ved østre Kapervatnet i Kaperdalen som ligger i Tranøy kommune på Senja. Derifra krysser man vatnet, og følger ryggen opp til Midnattesfjellet. Vær obs for skavler, da særlig mot nordøst. Dette er en kort tur som egner seg godt for nybegynnere, eller i vårt tilfelle: salige påsketurister som ikke teller eller samler på høydemetere.
Da vi kryssa Kapervatnet, var det så varmt i sola at vi kunne gått i shorts og t-skjorte som om det var det naturligste i verden. Det var så vindstille at man kunne høre snøen smelte, og svetteringer ble fort en realitet.
Denne ristinga skjer så fort, at øyet ikke rekker å oppfatte hvordan det egentlig ser ut. Da er det fint med kamera.
Da vi ankom Senja, så været særdeles lite lovende ut. Idét vi svingte bilen inn i Kaperdalen, gikk det fra å være blå himmel og sol, til snøvær og whiteout på null komma svisj. Heldigvis var det bare forbigående, og med en liten dose tålmodighet og god karma, kjempa sola seg gjennom skydekket og tok med seg en blå himmel i samme slengen. Hei påskevær, og velkommen skal du være!
Bajas begynner å bli stor og sterk, og hjelper til når mor går på ski.
Her har Magnus og Leina nådd toppen, og nyter en velfortjent kosestund i sola.
Det var ikke noe å si på utsikta i alle fall. Fjellet har god primærfaktor til tross for at det såvidt er over 600 meter, og vi kunne se fjelltopper langt utenfor Senjas rekkevidder. Kaperdalen kan for øvrig beskrives som Senjas svar på Kattfjordeidet. Siden dalbunnen ligger på over 300 meter, er sesongen lengre enn flere andre plasser på Senja og fastlandet. Det blir nok flere turer hit i løpet av våren.
Bajas er snart et halvt år, men det stopper ikke meg fra å ha han på fanget. Kosegutt!
Er det fjellfie det heter?
Vi var usikre på om det beita rein i området, så for sikkerhets skyld måtte Leina stå fast mens vi spiste lunsj.
En liten luring som aldri eller sjelden går glipp av en matbit.
Etter vi tok av fellene og satte kursen nedover, var hele fjellsida et eneste stort ekko av smil og jubel.
Vårskikjøring er (i mine øyne) nesten på lik linje med puddersnø midtvinters. Det er få ting som kan måle seg med påskeslusj og sol i trynet.
Siden dagen ennå var «ung» da vi var nede fra fjellet, ble turen ble avslutta på skikkelig påskevis med en liten time solbad før vi satte oss i bilen. Takk for turen, til både to og firbeinte!