Så var vi kommet til et av turens mange høydepunkter, øya Mljet. En særdeles rolig og liten øy. Så liten og rolig at vi slet skikkelig med å finne et minimarked som hadde solkrem i hylla da vi gikk tom dag 2. Solkrem eller ikke, øya innehar en perle av en nasjonalpark bestående av to saltvannsinnsjøer som er badevennlig til tusen da sjøene blir som to oppvarmede basseng når sola står og steiker dagen lang.

Vi (som mange andre) leide sykler og tråkka oss vei rundt i Mljet nasjonalpark. Sykkel var en fin måte å komme seg rundt på da det gikk i radig tempo, og vinden virket svalende på to ellers så overopphetede nordlendinger som tilsynelatende aldri ble helt vant til varmen.

Magnus er strålende fornøyd med sykkelen sin…

Uti en av saltvannsinnsjøene kunne man se over til en øy med et gammelt kloster. Nå i dag er det vell bare kafeer og turister å oppdrive der.

Sola i auan sa du?

Da nasjonalparken var ferdig utforska, tok vi turen tilbake til basen vår i Pomena og videre utover for å finne en plass å plaske. Og se hva vi fant! Svømmeknappen del 3 ble også gjennomført her. Magnus besto med glans.

Det hender man får med seg blindpassasjerer.

Etter Pomena kjørte vi videre for å søke flere opplevelser. Veiene østover hadde tidvis meget god utsikt.

Her er leiebilen vår. Amerikansk. Uten motor. Og senere uten clutch.

Klissklass.

Til slutt endte vi opp helt ytterst i øst, på et bittelite tettsted med navn Saplunara. Uten noen form for plass å bo, klarte vi å karre oss til dette rommet med havutsikt og litt til. Dagene ble tilbragt på steinstranda rett nedenfor med ei bok og en og annen svømmetur.