En av grunnene til at vi valgte å dra til Kroatia, var for å få med oss Plitvice Lakes. Nasjonalparken (bestående av 16 krystallklare innsjøer) var en av de første til å bli lagt til i UNESCO’s verdensarvliste. Innsjøene ligger etasjevis oppover dalen og er bundet sammen av små bekker og vakre fossefall. Den laveste innsjøen ligger på 367 moh, og den høyeste 1279 moh.

Nasjonalparken var svært godt tilrettelagt for turister (slik som han her på bildet) med ca 8 kilometer sti og broer for å krysse innsjøene. Om du tenker å dra kan det være greit å ha med seg gode sko, og sett gjerne av en hel dag for her er det mye å se! Det går også båt mellom noen av sjøene, eller du kan hoppe på ett av togene.

Med over 30 grader i skyggen og badeforbud var det på grensen til å være tortur.

Fargen på innsjøene varierer ettersom hvor mye mineraler og organismer som er i vannet og hvordan sola treffer vannflaten. Alt fra turkis og grønt, til grått og blått. Plassen er desidert på min topp 3 liste over de mest spektakulære steder jeg har vært i verden!

Fornøyd turist.

Fisk var i alle fall ikke mangelvare i innsjøene. Mesteparten av fisken vi så var ørret og Europeisk karpe. Jeg fikk også et glimt av en kreps da jeg krysset en bro.

Etter en lang dag med mye trasking, utforsking og svetting var det godt å komme til House Ines ute på landet og sette seg i skyggen med en kald pils. Overnatting i Kroatia er særdeles enkelt å finne. Det er veldig billig og ikke minst bra. For en natt i leilighet (privateid) betalte vi i gjennomsnitt 300 kr per natt for to personer. Det kryr av overnattingplasser langs veiene og i landsbyene, så man trenger egentlig ikke å forhåndsbooke. Selv brukte vi mobilappen til Booking.com flittig, i alle fall i starten av reisen.