Denne biten av Korsika hadde vi gleda oss til siden hyttevert langs GR20 fortalte oss om den. Vi ble i alle fall ikke skuffa. Frokosten i dag ble inntatt på en bitteliten strand ikke langt unna Piana. For å komme dit, måtte vi forsere et 50-talls Flåklypasvinger på en vei like bred som en Nissan Micra. Her var det ikke mye rom til å passere møtende trafikk. Vi var heldigvis de eneste på veien den morgenen.

Dette er stranda Pianas innbyggere rømmer til når sola titter fram. Kan forestille meg at det måtte bli svært trangt etter størrelsen å dømme. Husene sto for øvrig tomme og så ikke ut til å ha vært i bruk på en del år.

Vi hadde stranda nesten helt for oss selv.

Kjøreturen videre bød på fin utsikt så vi stoppet mange plasser for å ta bilder.

Vi plukket roser fra en hage i Piana. Klarte ikke dy oss (yrkesskade).

Lisa prøver å finne balanse i livet.

Området står på UNESCOs verdensarvliste. Bare se HER.

Vi fikk noen asiatiske turister til å ta bilde av oss.

Living on the edge.