• Dag: 8
• Distanse: 10 km
  
• Antall spiste høydemeter: 980 m
  
• Varighet: 8 timer

Dette har definitivt vært den værste natta / dagen på Korsika hittil. Ettersom været i går ble dårlig, plasserte vi oss inni teltet tidlig på kvelden hvor vi ble liggende å høre på musikk uti de sene nattetimer. Når mørket kom sigende, ble vinden så kraftig at vi var usikre på om teltet ville stå natta gjennom. Vi kunne høre vinden bygge seg opp mellom fjellsidene og plutselig komme styrtende nedover i gigantiske bølger. Det ble dermed lite søvn den natta. Både på grunn av støy ifra vind og vær, og det faktum at Lisa sin sovepose er laget for varme netter i tropisk klima (nedre komfortgrense +10). Hun lå dermed og frøys hele natta, og prøvde å kompensere varmetapet med å ta pushups og plankeøvelser. Jeg for min del var varm og god, men ble plutselig superkvalm og uvel da uværet herjet som værst. Det var på nippet at jeg fikk glida opp teltet og kasta overkroppen ut før middagen ble sendt i retur midt oppi oppvasken som sto i ytterteltet. Flaks i uflaks. Hele natta lå vi og venta på at det skulle bli morgen så vi kunne komme oss av gårde. Det skulle bli en kald opplevelse å ta steget ut av teltet. Det kan ikke ha vært mer enn 3 grader, for jeg kan ikke huske å ha vært så kald siden vi kom til Korsika. Ikke fikk vi fyr på brenneren da vi skulle lage frokost heller, så havregrøten ble inntatt ukokt med kaldt vann over (smakte fortreffelig etter å ha presset ned lim i en uke). Resten av dagen skulle vise seg å bli en prøvelse. Ikke bare var dagens etappe hard, bratt og krevende, men formen min var på bånn etter ei natt med oppkast og lite søvn. Lisa ble derfor dagens helt som klarte å holde meg gående da jeg klaga som værst! Underveis var det visstnok fantastisk utsikt ifølge Lisa, men jeg hadde nok med å holde meg på beina. Vel fremme ved Petra Piana, unna vi oss x-antall sjokolade og middag på hytta. Mest fordi jeg ikke ville hatt sjangs i havet til å presse ned Toro-graps etter nattas strabaser.