Søndag og sledeføre

Det er en grunn til at det ikke har vært lyd fra denne kanten en stund. Den enkle grunnen er mangel på snø og godt fotolys. Både oktober og store deler av november har vært svart. Vi har trent hundene med ATV på kveldene, i mørket. Med Gore-Tex klær og stillongs. Det er selvfølgelig fint det også, men jeg foretrekker bomullsklær og ullgenser (snø og kuldegrader that is). Takket være et polart lavtrykk med kortere varighet, fikk vi akkurat nok snø til at vi kunne børste støv av sleden. Magnus og jeg, med 6 hunder hver. Bremsekraft og ankerfeste er for pyser.

IMG_2814Bajas og Casper fikk være påhengsmotorer i dag. De to er gode samarbeidspartnere, og synger som regel tostemt. Casper er ofte ivrig forsanger før vi starter turen, men med en gang vi er underveis går han inn i zen-modus. Han lar seg forstyrre av lite, og har fokus framover.

IMG_2818 Rampen (yngstemann i flokken) hadde Koko som sin læremester, og det gikk strålende som alltid. Koko er den desidert mykeste og tålmodigste tispa vi har, og er en god mentor for den yngre garde.

IMG_2828Business in the front, party in the back. De fire fremste har vett nok til å forholde seg stille og rolige når vi stopper. De tar seg til og med tid til å sette seg ned og hvile, slik smarte hunder gjør. De to bakerste (spesielt den lys beige med navn Bajas) protesterer nesten alltid med å klage høylytt og gjør alt annet enn å stå i ro. Det høres omtrent slik ut: Uæææuæuæuæuæuææ. Tuhuhuhhhuh! Gjerne i kombinasjon med rulling i snøen. Han lever virkelig opp til navnet sitt, Snykovet’s Bajas. Kover rundt i snøen, og er skikkelig Bajas! Med løpske tisper i front, er det ikke rart det blir slik av og til.

IMG_2840Prøv å motstå pelsete bamser som dette! Jeg feiler hele tiden.

IMG_2836Who run the world? Girls, GIRLS! Disse to her altså. Taipa og Panda. Det er ingen tvil om at damene utgjør de beste lederhundene. I alle fall på vår kennel. Koko er også verdig medlem.

IMG_2954Du kan ikke bo i Nord-Norge og klage på kulde, snø og vær. Det er for øvrig innenfor å klage på snømangel, slik jeg har gjort i ukesvis. Akkurat som hundene, trives jeg best under 20 kuldegrader. Legg bare merke til hvor stille det blir. Legg merke til hvordan fargene endrer seg til kalde pasteller i rosa og blått. Hvordan snøen knirker under skoene når du går. Det er så vakkert at jeg får tårer i øyekroken, og vondt i sjela. Jeg vet det er et håpløst ønske i disse global oppvarmings-tider, men hvor fantastisk hadde det ikke vært med vinter hele året?! Jeg dåner.

IMG_2847To flotte frøkner på fremste rad!

IMG_2856 IMG_2860 Fine Koko. Jeg pleier å kalle henne Pølsa / Koko Bongo. Matlyst som en dinosaur, og absolutt ingen problemer med å holde vekta.

IMG_2869Bare for å gjøre det «vanskelig» for oss selv, kjørte jeg og Magnus i forskjellig retning ute på myra for å teste hundene. Men det som virkelig ble satt på prøve, var vår egen tålmodighet. Tålmodighet er kanskje ordet som står øverst på stikkordlista når det kommer til hundekjøring og læring. Ting tar tid. Og det nytter i alle fall ikke å bli frustrert. Ulempen på denne turen var at ankerfestet var lik null, slik at du kunne ikke forlate sleden uten å risikere å miste spannet. Jeg var nære på en gang, men klarte å kaste meg på sleden i fart. Det kosta bare en strekt muskel. Denne sporten er alt annet enn kjedelig.

IMG_2871 Man trenger ikke stå på en fjelltopp for å ha fin utsikt. Ute på Stormyra der vi bor, er landskapet vidt og åpent og man har 360 graders view. Det er det som er så fint med å bo i Målselv, du trenger ikke dra særlig langt for å få fine naturopplevelser. Jeg har sagt det før. Skattekista befinner seg rett utfor døra. Det gjelder bare å komme seg over dørstokken.

IMG_2887Livet er best bak hunderumper.

IMG_2896Casper. Den snilleste av dem alle!

IMG_2902Bajas. Det ligger i navnet.

IMG_2913Rampen. Den hunden har flere ansiktsuttrykk enn det finnes farger her i verden. Sjarmerer alt som kan krype og gå. Akkurat i dette tilfellet, er det Taipa i forgrunnen som er offer for Rampens sjekketriks. Grrrr!

IMG_2925Alle tre tispene (utenom Leina) fikk løpetid omtrent helt samtidig. Lettvint på sett og vis. Ulempen er at de blir så fryktelig hormonelle og gretne. I praksis betyr dette at når den ene vil gå til høyre, så vil den andre til venstre. Panda er en svært selvstendig dame, og får som regel viljen sin. Resultatet er at Taipa prøver å bølle henne ut av løypa. Og sånn går no dagan med PMS.

IMG_2945Takk for turen!

Leave a Comment

Your email address will not be published. Required fields are marked *