Vi slapp relativt billig unna krattskog og kjedelig skogsbilvei, og planta turskoene midt i bløtkaka. I dag var Pilt en av de heldige firebeinte som trakk det lengste strået. Pilt har aldri vært med oss på fjelltur før, så dette var en ny opplevelse!

«Nordmo Sherpa». Det er fint med slike lokale helter som kan vise vei når vi ikke finner stien fra Sagelvvatnet og opp til Tippvatnet. Stien er umerket og delvis igjengrodd, så det kreves et godt «stiøye» for å finne den.

Upåklagelig! Både vær og selskap.

Casper har sin værste røyteperiode noensinne, og ser for tiden mer ut som en stakkarslig skabbrev, enn som en hund. Heldigvis for han, har vi ikke speil i hundegården. Han er dessuten like sjarmerende og i godt humør selv om han mangler pels. Og blid som dagen er lang!

Fra Tippvatnet går det bare én vei, og det er oppover! Effektive høydemetere, hvert skritt teller. Gjetter på at de fleste av oss fikk smake litt på syra.

Magnus Panda var som en fjelldronning.

Ole-Martin med Tippvatnet i bakgrunnen.

Her er vi kommet til sadelen mellom Mauktippen og Stormauken. Herfra var det bare å nyte sjarmøretappen mot toppen, med formidabel utsikt i alle retninger.

Lille Krølle og søte Panda med Mauktippen i bakgrunnen.

Toppen er nådd! Svette hunder og mennesker tok seg en velfortjent matbit og en god og lang pause i sola.

Casper har de snilleste hundeøynene på Villa Engseth. Leken og valpete som få, men like snill som anmarsjen til Stormauken er lang. Legg merke til mygga midt i fleisen. Den fulgte oss hele veien fra skogen og opp på toppen av fjellet, til tross for vind og ugjestmilde myggomgivelser! Mauken-Mygg er av et eget kaliber.

Pilt har et særegent ansiktsuttrykk. Umulig å ikke bli i godt humør av denne karen! Han er den desidert mykeste hunden av alle våre 9 stk. Aldri noe tull! Han hater høyder over alt på jord, så denne turen var god trening for han. Det er tydelig at han ikke er vant til mye annet enn å trekke slede, for da han så steinura var det full panikk i leiren! Men med lett tvang og godsnakking, gikk det som en lek.

Panda klarer å sjarmere alle med sitt herlige vesen. Camilla var intet unntak. Pilt holder alltid godt øye med hvor hun er og hva hun gjør. Aldri før har jeg sett en hund være så avgengig av en annen. Hvis Panda blir gående bakerst, så nekter Pilt å gå! Bom stopp. Det gjelder heldigvis ikke når vi setter de i spann. Pilt stakkars er nok håpløst forelsket i denne frøkna, og jeg mistenker at det ikke er helt gjensidig. Panda har nemlig en god tone med samtlige av hannhundene hjemme på gården.

Fra venstre: Pilt, Madeleine, Casper og Magnus, Camilla, Ole-Martin og Panda. Ingenting å si på fargekombinasjonene. Det var ikke planlagt, jeg lover.

Magnus og Pilt. Vi gikk høvelig fort ned for å unngå mygga.

Ole-Martin og Camilla med Store Sagelvvatnet i bakgrunnen.