Her i huset har vi svært få regler, med unntak av den uovervinnelige søndagsturen. Ingen søndag skal passere uten tur. Kort eller lang, spiller ingen rolle. Med ski eller til fots. Sjelden har en regel vært så enkel å forholde seg til, som denne. Det frister ikke å bryte den engang.

Panda og Pilt. I dag var det disse to som trakk det lengste strået. Jeg synes de fortjente litt kvalitetstid med «sjefen». Det tar jo tid å bli kjent med en hund, så jeg nytter høvet så fort anledningen byr seg. Det er ikke til å stikke under en stol at de resterende hundene hjemme på Villa Engseth, ikke var i strålende humør da vi forlot hundegården uten dem.

Sviger-Tiger Alise med Pluto bakerst, og Tante Bjørg fremst med min Casper.

Unge Davidsen var her dagen før og tråkket løyper. Han var selvfølgelig også med på turen, men var så rask i Swix-klær at han var umulig å få knipset bilde av. Svosj sa det! Opptil flere ganger.

Panda og Pilt lurer på hvorfor i all verden jeg stopper hele tiden?! Det er bare å bli vant til disse foto-pausene, kjære dere, for de blir det flere av i fremtiden.

Disse to Finnmarkingene er mer i lufta, enn de er på bakken. De løper så fort i unnabakkene at jeg ikke klarer å ta de igjen, slik jeg kan med de andre hundene våre.

Casper begynner å ligne mer på en voksen hund, enn en valp. Og valpepelsen er i ferd med å byttes ut med en striere type. Dem væks jo så fort de ongan! Han kommer til å bli en kjekkas, uten tvil.

Takk for turen, svigers og tante!