- Område: Bardu
- Høyeste punkt: 1020 moh
- Vanskelighetsgrad: Lett / moderat
- Distanse: 8 km tur/retur
- Varighet: 3 timer
- Eksposisjon: SØ
- Bratthet: 30 grader
Fra Setermoen kjører du E6 nordover. Ta av til venstre mot Tune. Parkering på Utby ved containere langs veien. Turen starter fra parkering. Labb innover mot Sommervoll og sikt deg inn der skogen ser tynnest ut.
Turen begynte ganske så traurig. Råtten snø og gråvær. Gnagsår fra dagen før. Dårlig humør, snørr og sure miner. Banneordene kom som perler på en snor. Sta som vi er, var det ingen av oss som hadde lyst til å snu selv om vi så litt mørkt på det hele. Som alltid på tur, får man lønn for strevet. Da vi kom opp til øverste del av skoggrensa var snøen helt formidabel. Sammentrykt vårslush med et tynt lag nysnø oppå. Litt som en nylaget kake med deilig glasur.
Målet i sikte. Tverrfjellet er et flott skue for skiglade mennesker.
Rart det der hvorfor det alltid blir så mye lettere å gå når man kommer over skoggrensa.
Lisa finner rytmen.
Fine flanker. Til de som tror at Tverrfjellet er kjedelig og flatt: det er det altså ikke. Vi ble nærmest litt tatt på senga. Ja, litt som kjærringa på julekvelden.
I bakgrunnen ser du Vesleala som vi var på for et par uker siden.
Leina er en meget sosial hund og stopper gjerne midt i bakken for litt kos. Lisa klarer sjelden å takke nei. Hun hadde vell egentlig ikke noe valg akkurat her.
Ulv.
To fornøyde tryner på toppen.
Lisa hadde med seg kokt egg på tur. Leina var veldig interessert.
Lisa tok en jafs. Det gjorde Leina også.
Og så var det den nedkjøringa da. Vi hadde grua oss litt på vei opp fordi vi var usikre på hvordan snøen og skiene ville gå overens. Og litt fordi enkelte partier var ganske bratte. Den usikkerheten forsvant før vi rakk å si vårslush.
Ord kan ikke beskrive snøen og stemninga på vei ned. De stakkars hyttefolkene nede i lia må ha blitt brutalt revet ut av ettermiddagsluren da gledesbrølene våre sannsynligvis var hørbare helt bort til Setermoen.
Undertegnede svinger svansen.
Leina nærmest fløy ned fjellsidene. Vi klarte å unngå å kjøre på henne denne gangen. Hunder og stålkanter er dårlig kombinasjon, det har vi lært to ganger. Det ble med andre ord en happy ending denne gangen. Takk for det. Og takk for turen.
Igjen.. ser jeg du/dere gjør en grå dag til noe HELT TOPP. Koser meg når leser innleggene dine.
Mvh Tor
Så bra! Man trenger ikke alltid bra vær for å ha en fin tur.