Den tida på året når du sjekker yr.no hver time for å se om noe hvitt er i ferd med å ramle ned i hodet ditt de nærmeste dagene. Om temperaturen holder seg på den blå siden, og om det blir klarvær eller overskyet. Denne ventetiden kan til tider være uutholdelig, men i helga fikk abstinensene endelig roet seg litt. Snøen har i løpet av den siste uka lagt seg som et hvitt, deilig teppe over fine Målselv og øvrige deler av Nord-Norge. Dagene blir bokstavelig talt litt lysere med en gang snøen dekker bakken. Kveldsturene blir ikke like dystre, våte og mørke som de ofte er på høsten. Lyden av snø under skoene, under et par ski ned en fjellside eller under et akebrett ned brattbakken til naboen. Deilig. Kjære vinter. Velkommen skal du være!

Leina var stolt som en hane (høne?) for å få trekke pulk opp bakkene i Nordhus. Hun ble til tider så ivrig at vi måtte småløpe for å ta henne igjen der hun travet avgårde i skikkelig arbeidstempo.

Gammeldyret Lotta måtte også få være med, og så ut til å være fornøyd med det etter ansiktsuttrykket å dømme.

Leina er ikke helt rutinert på å trekke pulk, så hun trengte litt veiledning av sjefen innimellom.

Leina the hard working husky.

Det er vell overflødig å måtte nevne det, men været var upåklagelig og det var særdeles idyllisk stemning i skogen.

Noen blir lettere utålmodig av disse pausene. Magnus måtte sette seg på pulken for å holde henne igjen så hun ikke travet videre bortover myra.

Og med en gang hun fikk sjangsen, dro hun avgårde helt i sin egen verden.

Et relativt vanlig syn på vinteren. Når hun ikke løper eller trekker pulk, benytter hun hver eneste anledning til å putte hodet under snøen.