Nå som jeg har «mammapermisjon», har jeg plenty med tid til å gjøre akkurat hva jeg vil. Siden Bajas er såpass ung, blir det derfor en del korte, men fine skiturer i nærområdet. Vi har tidenes skiterreng rett bak huset, som jeg har tenkt å nytte meg masse av framover. Veldig kjekt å slippe å sette seg i bilen for å dra på tur.

Leina og jeg gikk på ski fra huset vårt på Engseth og opp på Andsfjellet for et par dager siden, mens Bajas var hjemme hos «pappa». Kaldt, men veldig, veldig fint. Gjennomsnittstemperaturen har ligget på -25 grader de siste ukene.

Landskapet åpna seg fint og flott idét man kom over skoggrensa. Når minstemann blir litt større, skal han også få være med på tur over Andsfjellet og videre til Fagerlidalen.

Jeg trengte ikke akkurat å tvinge denne karen til å ligge i pulken. Han hadde tatt seg godt til rette før jeg i det hele tatt hadde fått kobla til Leinamaskinen i front. Vet ikke om jeg skal ta det som et bra, eller dårlig tegn? Jeg har jo betalt for en trekkhund..

Leina sjekker at Bajas har festa sikkerhetsbeltet.

Sykt gira gjeng. Ut på tur, aldri sur!! Trenger ikke barn jeg, når jeg har disse to.

Hvem kan motstå dette blikket?! De gangene han hoppet ut av pulken, ville han helst løpe fritt, eller bli bært.

Leina med Bajas i pulken ute på Engemyra.

Og så selvsagt en selfie, så dette ikke blir en hundeblogg.

Gullet mitt!

Bajas utforsker bakgården. Store, mektige Mårfjell ruver i bakgrunnen.

Come on, kethup!!